To nye temaer.

Aller først: Spørsmålet er om det finnes tilfeldigheter her i verden. Jeg er veldig opptatt av sammentreff som virker for meningsfylte til å være tilfeldighet. Synkronitet, kalles det visst. Jeg oversatte en bok om det en gang, Den niende innsikt av James Redfield, som vel må kunne kalles en klassiker innen alternativ litteratur. Når folk har sett oversetter-navnet mitt i en bok, er det i hvert fall ofte denne de nevner.

Men altså: I dag tok jeg meg en tur langs mine egne bokhyller for å se om jeg kunne finne noe å blogge om. Til slutt endte jeg opp med Pablo Nerudas selvbiografi: Jeg tilstår at jeg har levet. Jeg begynte å lese i den, og det var da jeg ble rammet av en eksplosjon av ord, farger, sanser og en uvøren, intens og lidenskapelig fortellermåte som tok pusten fra meg.
Latinamerikansk litteratur var veldig i skuddet på sytti- og åttitallet, og slik reise-moten nå dikterer at man skal dra til Australia, var det i den tiden nærmest obligatorisk å dra til Mexico. Jeg har imidlertid aldri hatt noe forhold hverken til denne delen av Amerika eller til litteraturen der. Latinamerikansk litteratur har hatt en stemme som ikke har talt til meg, det har vært for mye av et eller annet.
Men det var noe med Nerudas bok som grep meg, og hva mer var, den ga meg idéen til noe nye temaer; nemlig regnet i litteraturen og forfatteren og ordene.
Nerudas bok åpner med en beskrivelse av regn, og jeg har lenge vært opptatt av nettopp det, av hvordan regn er beskrevet i litteraturen. Jeg har jo en del sære temaer fra før av, som bøker og te og latteren i litteraturen, så hvorfor ikke også regn?
Når det gjelder forfatteren og ordene, kan det virke som et mer selvfølgelig tema, sidene ordene jo så å si er materialet man bruker når man skriver, slik fargene er malerens. Men det er likevel interessant å se hvordan forfatterne har skildret sin fascinasjon av ordene, synes jeg, og Neruda hadde også en herlig passasje om det. Det er første gang jeg har sett en forfatter skildre ordene så sanselig, og ikke minst første gang jeg har sett ordene fremstilt som noe spiselig.

Nerudas bok satte med andre ord i gang både det ene og det andre, og det er derfor jeg lurer på om det var tilfeldig at jeg endte opp med akkurat den. Kanskje det var det. Men hvis det ikke finnes tilfeldigheter, så var det jo ingen tilfeldighet.