Gårsdagens film: The Devil Wears Prada. Underholdende om mote og det nådeløse livet i et høyprofilert motemagasin. En enkel, men underholdende film, med en enkel og litt for banal slutt, som så ofte med amerikanske filmer. Filmens innledende scener interesserte meg nesten mer enn slutten - det slår meg at det å se kvinner kle på seg (fra scratch, vel å merke) og sminke seg - hele forvandlingen fra søvndrukken tilstand til full beredskap foran en ny dag - er en underkjent nytelse. Menn har en tendens til å fokusere på avkledning, men etter min mening er påkledningen et minst like fascinerende aspekt ved the feminine mystique. Akkurat i denne filmen er det forresten ikke rart at påkledningen er i fokus, siden filmen jo nettopp handler om hva man har på seg.
Forøvrig er kanskje dette et av de relativt sjeldne tilfellene hvor filmen er bedre enn boken. En djevel i Prada, skrevet av Lauren Weisberger (som selv har jobbet i amerikanske Vogue i New York som assistent for den legendariske sjefredaktøren Anna Wintour og derfor vet hva hun snakker om), har kommet på norsk i Gyldendals serie «Litterære drops». Ikke et vondt ord om denne serien -- jeg har selv oversatt to av bøkene i den! (av den svenske forfatteren Kajsa Ingemarsson) -- men min egen litterære smak går i andre retninger. For å fortsette godteri-analogien velger jeg heller mørk, tung sjokolade fremfor lette, lyse drops. Men selv om de litterære dropsene kanskje får litterære feinschmeckere til å rynke på nesen, så lokker de frem leselysten hos ganske mange andre. Og det er jo ikke så dumt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar