Selvfølgelig som regn ...

«... og jeg tenkte, eller kanskje tenker jeg det nå, selvfølgelig som regn, det som den gangen bare var en fornemmelse, en tvil, at ingenting er helt og holdent, at alt har en brist i seg, gleden, lykken, skjønnheten, det finnes et skår i alt, en mangel, bortsett fra denne fullstendige og nytteløse tanken om det fullkomne.»

Lars Saabye Christensen: Halvbroren