En dag leste jeg en bok ...

«En dag leste jeg en bok og hele mitt liv ble forandret. Allerede på de første sidene opplevde jeg bokens kraft så sterkt at det var som om kroppen min slet seg løs fra bordet jeg satt ved og gled bort. Men til tross for denne følelsen av at kroppen min løsrev seg og fjernet seg fra meg selv, var det samtidig som om jeg var mer til stede enn noensinne og med hele min væren satt på denne stolen og ved dette bordet, det var som om boken ikke bare virket i sjelen min, men i alt det i meg som gjorde meg til den jeg var. Det var en kraft så gjennomgripende at det føltes som om et lys strømmet mot ansiktet mitt fra sidene i boken jeg leste: et lys som på samme tid blendet hele min forstand og fikk den til å stråle med ny glans. Jeg tenkte at jeg med dette lyset ville forme meg selv på ny, samtidig som jeg intuitivt følte at det ville tvinge mitt liv bort fra dets vante spor, i dette lyset ante jeg skygggen av et liv jeg senere skulle nærme meg og komme til å kjenne.»

Åpningsordene i Orhan Pamuk: Det nye livet