Børge Skråmestø sier i sin kommentar til dagens Ord for dagen (innlegget under) at det er synd at så lite av Balzac er oversatt til norsk, og jeg erklærer meg enig. Norske forlag har i det hele tatt mange unnlatelsessynder å svare for når det gjelder å oversette verdenslitteraturen, særlig de store forlagene, som burde kjenne et naturlig ansvar på dette området.
Et apropos i så måte er at et av hovedverkene innen gastronomisk litteratur, den franske juristen og gastronomen Jean-Anthelme Brillat-Savarins Physiologie du goût nå omsider kommer på norsk, 181 år (!) etter at originalen så dagens lys i Frankrike. Svenskene fikk sin oversettelse i 1924 og danskene i 1947, altså ingen racere de heller, men tross alt milevis foran oss. Til alt overmål er den norske utgaven sterkt forkortet. Smakens fysiologi er den norske tittelen, hvilket selv jeg, med mine meget beskjedne franskkunnskaper, skjønner er en direkte oversettelse av den franske tittelen.
Brillat-Savarin uttrykte seg meget siterbart, og hans fyndord er da også faste gjengangere i enhver sitatbok. Her er noen av dem:
Når vi inviterer en gjest, påtar vi oss å sørge for hans velbefinnende så lenge han oppholder seg under vårt tak.
Ved å vente for lenge på en sen gjest, tar man lite hensyn til dem som allerede har innfunnet seg
Si meg hva du spiser, og jeg skal si deg hvem du er.
En ny rett bidrar i større grad til menneskenes lykke enn oppdagelsen av en ny stjerne.
Bordet er det eneste stedet der man ikke kjeder seg den første timen.
Nasjonenes skjebne avhenger av måten de ernærer seg på.
De som spiser og drikker uten måte, forstår hverken kunsten å spise eller drikke.
Et apropos i så måte er at et av hovedverkene innen gastronomisk litteratur, den franske juristen og gastronomen Jean-Anthelme Brillat-Savarins Physiologie du goût nå omsider kommer på norsk, 181 år (!) etter at originalen så dagens lys i Frankrike. Svenskene fikk sin oversettelse i 1924 og danskene i 1947, altså ingen racere de heller, men tross alt milevis foran oss. Til alt overmål er den norske utgaven sterkt forkortet. Smakens fysiologi er den norske tittelen, hvilket selv jeg, med mine meget beskjedne franskkunnskaper, skjønner er en direkte oversettelse av den franske tittelen.
Brillat-Savarin uttrykte seg meget siterbart, og hans fyndord er da også faste gjengangere i enhver sitatbok. Her er noen av dem:
Når vi inviterer en gjest, påtar vi oss å sørge for hans velbefinnende så lenge han oppholder seg under vårt tak.
Ved å vente for lenge på en sen gjest, tar man lite hensyn til dem som allerede har innfunnet seg
Si meg hva du spiser, og jeg skal si deg hvem du er.
En ny rett bidrar i større grad til menneskenes lykke enn oppdagelsen av en ny stjerne.
Bordet er det eneste stedet der man ikke kjeder seg den første timen.
Nasjonenes skjebne avhenger av måten de ernærer seg på.
De som spiser og drikker uten måte, forstår hverken kunsten å spise eller drikke.
1 kommentar:
Det er faktisk skremmende dårlig utvalg både av oversettelser, og ikke minst av "vår klassiske kulturarv"; Celine, Baudelaire, Camus etc. Stridberg (vinner av Nordisk råd litteraturpris i år) er såvidt jeg fortsatt ikke i salg i Norge (men korriger hvis jeg tar feil!) Derfor er det så fascinerende å vandre i bokbutikker av ymse slag i byer som Praha, Paris og Roma! Hva skyldes vår ensretting i form av krim og såkalte bestselgere?
Glamourjuristen ønsker seg til Paris...
Forøvrig; jurister sitter med nesen i bøker, og kan lite teknikk... Derav manglende blogg;-)
Legg inn en kommentar