«Man bør alltid være beruset. Alt beror på det: Det er alt hva det dreier seg om. For ikke å merke Tidens forferdelige åk som knekker skuldrene og knuger dere mot jorden, må dere beruse dere -- uten stans.
Men med hva? Med vin, poesi eller dyd, alt etter behag, men berus eder.
Og hvis dere noen gang våkner opp; på trappen, foran et palass, i det grønne gresset ved dikekanten, eller i et værelse med dyster ensomhet og kjenner at beruselsen allerede er nedadgående eller helt forsvunnet -- spør da vinden, bølgen, fuglen, klokken; spør alt som flykter, skjelver, beveger seg, synger, taler om tiden. Og vinden, bølgen, stjernen, fuglen, klokken vil svare dere: -- Tiden er inne for å beruse seg. For ikke å bli Tidens forpinte slaver, må dere beruse dere, uten stans. Med vin, poesi eller dyd, alt etter behag.»
Men med hva? Med vin, poesi eller dyd, alt etter behag, men berus eder.
Og hvis dere noen gang våkner opp; på trappen, foran et palass, i det grønne gresset ved dikekanten, eller i et værelse med dyster ensomhet og kjenner at beruselsen allerede er nedadgående eller helt forsvunnet -- spør da vinden, bølgen, fuglen, klokken; spør alt som flykter, skjelver, beveger seg, synger, taler om tiden. Og vinden, bølgen, stjernen, fuglen, klokken vil svare dere: -- Tiden er inne for å beruse seg. For ikke å bli Tidens forpinte slaver, må dere beruse dere, uten stans. Med vin, poesi eller dyd, alt etter behag.»
Charles Baudelaire: Prosadikt. Gjendiktet av Tore Stubberud.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar