5. juni 2007

Big in Japan. Nei, jeg mener Danmark ...



For alt hva jeg vet, er Erik Fosnes Hansen kanskje big in Japan også. Han er i hvert fall godt kjent i Danmark, så kjent at han er bevilget et helsides intervju i Politiken Søndag 3. juni. Fosnes Hansen blir konfrontert med å ha sagt at han er større i utlandet enn i Norge, og begrunner dette på følgende måte:

«Jeg har sagt, at der i udlandet bliver taget bedre stilling til mine bøger, fordi anmelderne går dybere ned i tingene. Uanset om kritikken er god eller dårlig, er den mere indsigtsfuld. De går til sagen med en større alvor end i Norge. Der kommer en masse smålig kritikk i Norge, og der har været en tendens til at sætte en mærkat på min litteratur. At den skulle være konservativ. Jeg er ikke selv et konservativt menneske, og teknisk og litterært er min stil heller ikke specielt konventionel. Måske har det at gøre med sprogsituationen i Norge, for jeg har valgt at skrive et forholdsvis konservativt norsk, og der er jo folk i Norge, som mener, at det er modernisme, hvis man bare følger de nye retskivningsregler. Derudover er det norske litteraturvidenskabelige miljø meget centreret omkring nogle særlige, norske forfatterskaber, og de kan ikke lide en bog med et bredt anslag og en bred fortælling, som står nær en europæisk, episk tradition. Det bringer deres genrebegreb i fuldstændig forvirring, og derfor reagerer de næsten med had. Det er ret ubehageligt.»

Jeg har ikke lest Fosnes Hansen, så jeg kan ikke uttale meg. Jeg prøvde riktignok å lese Salme ved reisens slutt en gang, men ga opp ganske raskt fordi den ikke fenget meg. Nå vet jeg ikke om salgstallene hans her hjemme i Norge støtter oppunder hans påståtte upopularitet - jeg tror faktisk ikke det - men Fosnes Hansen holder tydeligvis ikke muligheten åpen for at f.eks. Morgenbladets kritiker kanskje kan ha rett i at han skriver flatt, klisjéaktig og kjedelig, og at det kan være noe av forklaringen på reaksjonene mot ham. Men jeg vet ikke. Jeg tror uansett at Fosnes Hansen hører til de forfatterne som smiler hele veien til banken, ikke minst på grunn av salget i utlandet, så da kan det vel være likegyldig hva feinschmeckerne i Morgenbladet og andre litteraturforståere mener, og at han ikke er kommet med i en eneste kanon? Eller?

9 kommentarer:

Anonym sa...

Flatt, klisjeaktig, kjedelig og konservativt? Nope! Ikke i min verden! Les "Løvekvinnen" og se om ikke du også blir trukket inn i en fantastisk og litt magisk verden balanserende mellom virkelighet og fantasi. Han skriver lett annerledes enn mange andre samtidige forfattere, ja, men i positiv forstand.

Unknown sa...

Kan du ikke skrive noen ord om hvordan du begynte å blogge? For en gang i nær framtid, vil også jeg forsøke å skape mine egne blogsider. Jeg ser at 'oppsettet' er engelsk eller amerikansk. Men jeg vet ikke så mye mer enn det. Hva med layout? Dine sider er meget delikate og ryddige, og eksempler til etterfølgelse! Ligger det mye jobb bak? Eller går dette så å si automatisk: skriv, knips, klipp og lim...?

Aina Basso sa...

Eg likte heller ikkje så godt "Salme ved reisens slutt", og syns ikkje den fenga. "Beretninger om beskyttelse", derimot, er eit sant meisterverk. Eg har ikkje lese "Løvekvinnen" enno, men den står for tur i lesesirkelen, og eg gler meg verkeleg. Eg vil anbefale å lese "Beretninger...", då den er Fosnes Hansen på sitt (hittil) beste.

Jørn Roeim sa...

Aina: Takk for tipset. Kanskje jeg skal gi ham en ny sjanse.

pålcox: Jeg har bloggen min på www.blogger.com, som visstnok er en del av Google. Det er ganske selvforklarende og lett å komme i gang. Layouten består av ferdige maler, med mange valgmuligheter. Det gjelder bare å lese "bruksanvisningene" grundig. Vær klar over at blogging tar tid uansett, for den skal jo fylles med noe. Og man bør på forhånd ha tenkt gjennom hva man vil med bloggen, om den skal ha en bestemt profil, hvor personlig/privat man vil være, etc. Lykke til!

Unknown sa...

Jeg leste Beretninger om beskyttelse omtrent da den kom ut, men nå, etter noen år, kan jeg ikke huske noe annet enn at det foregår på et fyr. Jeg har forsøkt, tidlig i tenårene, å lese både Falketårnet og Salme ved reisens slutt, men det gikk ikke så bra da. Kanskje jeg skal prøve igjen om en stund. Og Løvekvinnen kan det nok hende jeg leser når den kommer i pocket.

Når det er sagt må jeg fnise litt av Erik Fosnes Hansens uttalelser i intervjuet. Mannen selger jo GODT, sånn syting blir litt for dum.

Unknown sa...

Jeg kom meg aldri igjennom 'Beretninger om beskyttelse'. Innledningen som er sett fra fugleperspektiv inneholdt så mye kra-kra-kra at jeg fikk hele boka i vrangstrupen. Men jeg kommer sikkert til å lese den senere. Det er ofte sånn; en roman jeg har lyst til å kyle i veggen en dag, er et lykketreff en annen dag!
I innlegget "De har elsket å lese.." etterlyser 'kristine' bøker om leseglede. Jeg anbefaler flg.: "Måne over porten" (litterært og personlig) av Per Petterson.
"Skrivefest" av Tove Nilsen.
"Lyden av leselykke" av Anne Fadima.
Ellers har lille Bokvennen Forlag en serie som heter Bøker om bøker. Der finner du bl.a. Olof Lagercrantz' "Om å lese & skrive." Det er en tynn flis av en bok som er gull verdt !

Anonym sa...

Takk til pålcox for bokforslag.

Jeg har kost meg med "Falketårnet", "Salme ved reisens slutt" og "Beretninger om beskyttelse" og gleder meg til å lese "Løvekvinnen". Jeg liker nettopp det som Fosnes Hansen selv fremhever, det episke aspektet. Selv i "Falketårnet" som han skrev da han var veldig ung har han en tung patos. Det er vel det som har fått mange til å mene han er konservativ (og kanskje skriver litt arrogant). Jeg vil gjerne lese "Løvekvinnen" før jeg bedømmer om den er full av klisjeer og flatt språk, men det er mulig at den klassiske formen han skrivere føles kjent og dermed som en klisje. JEg vil imidlertid si at han skriver stor litteratur.

Lykke til med å lese ham, dere som ikke har prøvd!

Jørn Roeim sa...

Ulike syn på Fosnes Hansen her. Det er bra.

Aina Basso sa...

Pålcox: Interessant at det nettopp var byrjingas "kra kra" som fekk deg til å mislike boka. Det var nemleg nettopp verda sett frå fuglane (var det ikkje svalar, tru?) sitt perspektiv som fekk meg fanga. Eg vil også peike på det gode handverket i boka, der siste setning i ei historie er den første setninga i neste; måten historiene, dei ulike verdsdelane og historiske epokane blir knytt saman og går over i kvarandre på. Elegant og gjennomtenkt.