I innlegget den 4. juni, Slipp lesegleden løs, siterte jeg en forfatter som snakket om «de gamle tantene på biblioteket», som hemmet barns (særlig gutters) leselyst.
I går hadde avisen en notis hvor forfatter Tom Løberg opplyser at han ble feilsitert. Han sier:
«I artikkelen fremstår det dessverre som om jeg går i strupen på våre bibliotekarer og det ser ut som om jeg er sitert på å mene at ’de gamle tantene på biblioteket’ er et problem for barns leselyst. Her har dessverre journalisten misforstått, for dette har jeg ikke sagt, og det er ikke riktig at ’Løberg mener det er ’de gamle tantene på biblioteket’ som styrer.’ Saken er at jeg mener det halvveis. Men om andre enn bibliotekarene. Det fines etter min erfaring ingen ’gamle tanter’ igjen på norske biblioteker og de ansatte gjør etter min mening en glimrende jobb med å formidle leseglede til barn og unge. De er slett ikke deres skyld at de ikke får bøkene de vil ha eller nok midler til å gjøre en bedre jobb. Det skyldes uforstående politikere, sparekåte rådmenn og ’de gamle tantene’ i diverse statlige utvalg. Og her er nettopp problemet, som jeg forsøker å få frem. Det er de som velger ut hvilke titler som skal kjøpes inn til norske folkebibliotek som lider av ’tantete’ holdninger. Jeg tenker da på medlemmene av komiteene i Norsk kulturråd, som gjennom den statlige innkjøpsordningen i stor grad avgjør hvilke titler som havner på hyllene i norske bibliotek.»
Nettopp. Jeg sa da også i kommentaren min at jeg både håpet og trodde at holdningene hos bibliotekarene hadde gjennomgått en ikke ubetydelig bedring. Og så viser det seg at Løberg egentlig også mener det. Dermed er vi tydeligvis enige om at bibliotekarer er ålreite mennesker - og bra for leselysten.
I går hadde avisen en notis hvor forfatter Tom Løberg opplyser at han ble feilsitert. Han sier:
«I artikkelen fremstår det dessverre som om jeg går i strupen på våre bibliotekarer og det ser ut som om jeg er sitert på å mene at ’de gamle tantene på biblioteket’ er et problem for barns leselyst. Her har dessverre journalisten misforstått, for dette har jeg ikke sagt, og det er ikke riktig at ’Løberg mener det er ’de gamle tantene på biblioteket’ som styrer.’ Saken er at jeg mener det halvveis. Men om andre enn bibliotekarene. Det fines etter min erfaring ingen ’gamle tanter’ igjen på norske biblioteker og de ansatte gjør etter min mening en glimrende jobb med å formidle leseglede til barn og unge. De er slett ikke deres skyld at de ikke får bøkene de vil ha eller nok midler til å gjøre en bedre jobb. Det skyldes uforstående politikere, sparekåte rådmenn og ’de gamle tantene’ i diverse statlige utvalg. Og her er nettopp problemet, som jeg forsøker å få frem. Det er de som velger ut hvilke titler som skal kjøpes inn til norske folkebibliotek som lider av ’tantete’ holdninger. Jeg tenker da på medlemmene av komiteene i Norsk kulturråd, som gjennom den statlige innkjøpsordningen i stor grad avgjør hvilke titler som havner på hyllene i norske bibliotek.»
Nettopp. Jeg sa da også i kommentaren min at jeg både håpet og trodde at holdningene hos bibliotekarene hadde gjennomgått en ikke ubetydelig bedring. Og så viser det seg at Løberg egentlig også mener det. Dermed er vi tydeligvis enige om at bibliotekarer er ålreite mennesker - og bra for leselysten.
1 kommentar:
Tiltredes! Hurra for bibliotekarene og bibliotekordningen forøvrig. Det er noe av det beste vi har her til lands. Bibliotekene. Gull verdt!
Legg inn en kommentar