Lesetid.

Er det bare meg, eller har tropevarmen tatt pusten fra bloggerne? Jeg synes å ane en viss matthet rundt omkring i de bloggene jeg stadig er innom. Ikke at de er så mange, men samtlige virker preget av en viss passivitet.
Men sommeren er vel lesetid, er det ikke? Skjønt for lesende mennesker er vel hele året lesetid. For mitt eget vedkommende er det i hvert fall ikke tydelig avgrensede perioder av året som er mer lesetid enn andre.
Jeg har heller ikke en spesiell situasjon som jeg leser bedre i enn andre. Eller jo - hvis jeg setter meg ned for å lese skikkelig, må jeg ha en avslappet stilling. En god stol, eller helst liggende i sofaen. Og ro rundt meg.
Men i prinsippet kan jeg lese overalt og når som helst. Jeg kan også lese godt med mye aktivitet rundt meg, f.eks. på en fortauskafé. Lesingen kan være en måte å stenge omverdenen ute på, å finne et indre rom. Det trenger ikke være usosialt heller, for kanskje kommer man i prat med noen som deler ens litterære smak.
Man burde alltid ha en bok med seg. Selv har jeg alltid med meg en bok når jeg for eksempel skal sitte på et venterom, sånn at jeg slipper å sitte og bla i de triste bladene slike lokaler er utstyrt med.
Og en reise burde man jo ikke legge ut på uten lesestoff i lommen, slik at man har noe å gjøre i venteperioder og underveis.
”Flyplasslitteratur” er visst forresten et eget begrep. På flyplasser kjøper folk bøker som de ellers ikke ville kjøpt. Og leser dem, og legger dem kanskje fra seg eller kaster dem etterpå.
Selv skal jeg reise med ferge til Danmark i kveld. Fergeturer er drepende kjedelige, og jeg sørger alltid for å ha med noe å lese på.
Poenget er: Med en bok er man aldri alene. Man trenger aldri kjede seg. Man kan utnytte ventetid og dødperioder og opprettholde meningen i tilværelsen, nærmest uansett omgivelser. Boken trenger ikke batteri, tåler kulde og varme, er lett og grei å frakte med seg, sjenerer ikke andre, kan åpnes og lukkes på no time, koster ikke stort og er derfor ingen katastrofe å miste eller glemme. Og da har jeg ikke engang nevnt bokens virkelig store force, nemlig innholdet!
En kjær og nødvendig bestanddel av tilværelsen. Ikke minst om sommeren.