PEONTID
Og nå er det
peontid, også
for alle som ikke
elsker peoner,
er det peontid.
Ernst Orvil: "Peontid" fra I og for seg (1975)
Biblioteket brukte dessverre litt lang tid på å skaffe meg boka (Jan Erik Volds siste bind med Orvils samlede), så det er ikke så mye peontid tilbake, i hvert fall ikke i min hage. Men siden peon er min yndlingsblomst (blant annet fordi den er den mest sensuelle blomsten jeg vet om), tar jeg det med allikevel. Og det blir nok helt sikkert mer Orvil, når jeg først har boka. Dessuten - mennesket lever som kjent ikke av James Joyce alene. Ikke jeg, i hvert fall. Og dessuten - det er jo sommer og alt. Nå.
Og nå er det
peontid, også
for alle som ikke
elsker peoner,
er det peontid.
Ernst Orvil: "Peontid" fra I og for seg (1975)
Biblioteket brukte dessverre litt lang tid på å skaffe meg boka (Jan Erik Volds siste bind med Orvils samlede), så det er ikke så mye peontid tilbake, i hvert fall ikke i min hage. Men siden peon er min yndlingsblomst (blant annet fordi den er den mest sensuelle blomsten jeg vet om), tar jeg det med allikevel. Og det blir nok helt sikkert mer Orvil, når jeg først har boka. Dessuten - mennesket lever som kjent ikke av James Joyce alene. Ikke jeg, i hvert fall. Og dessuten - det er jo sommer og alt. Nå.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar