I kapittel 12 skildrer Joyce en offentlig henrettelse, som arter seg som en enorm folkefest for høy og lav.
«Guttene og pikene fra Hittebarnshospitalet trengte seg sammen i vinduene som vender ut mot skueplassen, var henrykte over dette uventede tilskuddet til dagens underholdning, og et rosende ord tilkommer også De fattige små søstre for deres utmerkede idé med å skaffe de stakkars foreldreløse barna en virkelig belærende fornøyelse. De visekongelige gjestene blant hvilke man merket seg mange velkjente damer, ble av deres eksellenser ledsaget til de beste plassene på den store tribunen, mens den maleriske utenlandske delegasjonen kjent som Den grønne øyas venner fikk anvist plass på tribunen rett imot. Den fulltallige delegasjonen besto av Commendatore Bacibaci Beninobenone (selskapets halvt lammede doyen som måtte hjelpes på plass med en kraftig dampkran), Monsieur Pierrepaul Petitépatant, Storjoker Vladinmire Pokethankertscheff, Erkejoker Leopold Rudolph von Schwanzenbad-Hodenthaler, grevinne Martha Virága Kisászony Putrápesthi, Hiram T. Bombooost, greve Athanatos Karamelopulos, Ali Baba Backsheesh Rahat Lokum Effendi, Señor Hidalgo Caballero Don Pecadillo y Palabras y Paternoster de la Malora de la Malaria, Hokopoko Harakiri, Hi Hung Chang, Olaf Kobberkeddelsen, Mynheer Trik van Trumps, Pan Poleaxe Paddyrisky, Goosepond Přhklštř Kratchinabrichisitch, Borus Hupinkoff, Herr Hurhausdirektorpresident Hans Chuechli-Steuerli, Nationalgymnasiummuseumsanatoriumandsuspensoriumsordinaryprivatdocentgeneralhistoryspecialprofessordoktor Kriegfried Überallgemein. Alle de delegerte uttrykte seg uten unntak i de sterkest mulige og mest skiftende vendinger om det navnløse barbari de var tilkalt for å overvære.»
Kapittel 12 hører til de delene av Ulysses som jeg har lest stykkevis fra før.
Navnet «Leopold Rudolph von Schwanzenbad-Hodenthaler» inspirerte meg i sin tid til en historie som du kan lese her .
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar