I går ble jeg ferdig med kapittel 17. Jeg er dermed klar til å begynne på det siste og mest berømte kapittelet i Ulysses, hvor vi i løpet av 40 sider får Molly Blooms ubrutte tankestrøm der hun ligger søvnløs og grunner over livet etter at ektemannen har sovnet. En 34 år gammel, frustrert kvinne som har vanskelig for å forsone seg med at livet ikke har blitt en evig fest med vakre klær, galante menn og evig ungdom. Men kjærligheten får siste ord.
5 kommentarer:
34 år og frustrert?! Huffda! Det var da litt vel tidlig...
Kanskje. Men sånn er vel ganske individuelt?
Kanskje. ;-) Og kanskje man relativt sett var eldre før i tiden ved 34-års alder enn det man er nå... Tenkte bare at: jøje meg, hvordan skal det da bli når hun er 44, 54, 64... ja, du skjønner?
Får vel tro at det er håp da?
Når frustrasjonen allerede har meldt seg for en 34-åring? Da har hun enda mye tid (forhåpentligvis) til å endre på livet....
Kanskje det er enklere nå enn den gang?
Å endre på livet, mener jeg...
Hilsen 50-åring - adskillig mindre frustrert enn for 20 år siden!
anonym: Ja, akkurat det hadde jeg egentlig tenk å si i sta - at i den alderen er det fortsatt mye å se frem til og mye som kan forandre seg. Og hvis jeg ikke tar helt feil, slutter da også kapitlet relativt optimistisk.
Legg inn en kommentar