Mer om å lese.

Min lesing følger omtrent de prinsippene jeg gjorde rede for i det blogginnlegget du finner HER. Min lesing av Ulysses nylig var først og fremst for min personlige leseopplevelses skyld. Når det er sagt, må jeg si at jeg nettopp etter lesingen av Ulysses faktisk har fått litt større sans for det man kanskje kan kalles «kanonisk lesing», altså lese bøker fordi de representerer en form for allmennkunnskap ved å tilhøre våre felles kulturelle arv. Et annet aspekt lesingen av Ulysses også ga meg litt større sans for, er lesing av denne type verk som prosjekt, altså det å bestemme seg for å lese et kjent, kanonisk verk av den typen alle kjenner til, men som færre reelt har lest, og så gjennomføre det. For eksempel kjenner jeg at jeg ble litt trigget av den danske journalisten jeg nettopp fortalte om, som har lest Det gamle testamente i sin helhet og blogget om det. To andre verk jeg har lyst til å lese, er Odysseen, først og fremst fordi den er så relevant i forhold til Ulysses. Alle som skriver om Ulysses, refererer jo til Odysseen hele tiden, så man blir litt frustrert over ikke å kjenne den. Et annet verk jeg har fått lyst til å lese, er Joyces’ siste store opus, nemlig Finnegans Wake.