God fredag.

Jeg er ingen varm tilhenger av den norske brødskiva. Jeg må ha litt mer raffinement i tilværelsen, eller formodentlig det glamourbibliotekaren (se lenkene) kaller glamour.
Nå vel - lunsjen er et av dagens høydepunkter for meg, og som regel alltid den samme - et tunfisksmørbrød (dagens eneste brødskive) og en stor kopp te med melk (Tehme Melck, ikke sant?)
Tunfisksmørbrødet lages slik: En brødskive (helst et sunt og passe grovt brød, jeg kjøper det på en helsekostbutikk som heter Sunkost). Oppå brødskiva en stor haug med rucolasalat. Så tar jeg en boks tunfisk i vann, heller fra vannet og tar fisken i en bolle sammen med en stor teskje dijonsennep, rikelig med pepper og god olivenolje, og rører det hele sammen til en slags pasta, omtrent som en farsedeig, som jeg former til en kake og legger oppå rucolaen. Og så drysser jeg litt persille på toppen, for utseendets skyld. Tilbehøret består av seks store, grønne oliven med stein (som jeg kjøper på glass i den lokale asiamatbutikken) pluss en smakstomat skåret i fire båter.
Og så teen, selvfølgelig: en stor kopp Assam med akasiehonning og skummet melk. Koppen trenger selvfølgelig ikke være fra Spodes Blue Room Collection (Geranium, i dette tilfellet), men det skader ikke med vakre ting (Spode er Englands eldste fajansefabrikk).
Tilbake til maten: Poenget er at dette ser pent ut og er ganske sunt, og at brødskiva på denne måten blir til noe mye er enn en brødskive med pålegg. Dette er en lunsj, og ikke en brødskive. Vi skal ikke lenger enn til vårt nærmeste naboland Sverige før vi finner en sivilisert lunsjkultur. Det mangler dessverre her på berget. Da får vi ordne det selv.
Vanligvis har jeg ikke dessert til lunsjen, men det er bærsesong, og jeg kunne ikke stå for disse bringebærene i butikken, særlig ikke siden jeg hadde en dårlig bringebærhøst selv i år fordi jeg hadde slurvet med beskjæringen.