Halldis Moren Vesaas og Tarjei Vesaas - et av de mest kjente forfatterparene i norsk litteratur - var fast bestemt på ikke å gifte seg. Han sa: «Eg trur fast at ekteskapet øydelegg talentet, både hjå mann og kvinne. Ein kan køyre upp med motprov, men dei er få. For ein bokmann som ikkje er økonomisk uavhengig må det vera drepande å ha huslyd ... Kjære Halldis, du hev eit kostbart talent å ta vare på, vil du bli ein stor lyrikar so vent, vent med å smi deg fast ...»
Hun svarte at hun heller aldri ville gifte seg, «så alt var klart mellom oss slik», som hun forteller i den selvbiografiske I Midtbøs bakkar (1974).
Men snart etter var de gift, og forble gift gjennom et langt og skapende liv og samliv.
3 kommentarer:
Ja, slik gikk det. Men jeg mener jeg har hørt et intervju med Halldis Moren Vesaas en gang, der hun hevdet at ekteskapet hadde gått ut over hennes skapergjerning mer enn Tarjeis. At Tarjei var den som fikk mer skrivetid og at hun ble den som tok seg av ungene. Jeg vet ikke hvorvidt han var enig eller ikke... ;-)
leselama: En velkjent problematikk dette, er jeg redd. Kanskje mer aktuell den gangen enn nå, for det har vel vært en fremgang når det gjelder kjønnsrollemønsteret. Omgivelsene forventet faktisk at hun ga avkall på sitt - "Halldis må kanskje gi opp si eiga skriving no" het det i et lykkønskningsbrev de fikk til bryllupet. Så galt gikk det heldigvis ikke.
Interessant! :-) Heldigvis klarte hun både familie og kreativ virksomhet. Hun var jo en tøff og stilig dame, Halldis. Jeg har stor sans for henne - både for hvem hun var og for hva hun skrev.
Legg inn en kommentar