«Nei, det er ikke mer å fortelle. Eller det angår bare meg. Det er privatliv. Jeg møtte Pierre i Paris, og jeg ble ... nå ja, jeg ble altså ... ja, jeg sjenerer meg ikke for å fortelle det ... jeg ble forelsket.
Pierre er mekaniker og smed.
Fransken hans er nokså vanskelig å forstå. Med en gang jeg så ham, gikk det en elektrisk strøm gjennom meg. Jeg så på at han arbeidet. Men jeg så på at han hamret ut en bilfelg, kald ... og bare med en skrustikke og en langskaftet hammer, på øyemål, nøyaktig som om han skulle ha brukt de fineste instrumenter. Det var mens jeg så på hendene hans, tynne og sterke, og så presise i alt de gjorde, -- da var det jeg forsto hva kunst er, og hva som skal til for å male et godt bilde: generasjoner og generasjoner av folk som Pierre, håndverkere som ham ...
Han så opp og smilte, og jeg spurte om han visste om et rimelig hotell i nærheten, på tross av at jeg hadde et allerede. Han gikk med meg til et lite hotell et par gater borte og akkorderte for meg. Så gikk han tilbake til verkstedet, og om kvelden spiste vi middag sammen på en billig restaurant.
Da vi var ved osten, smilte han til meg over vinglasset.
«Faire l’amour?» sa han lavt.
«Oui!» sa jeg.
Vi begynte å kysse hverandre på gaten allerede, og vi fortsatte i sengen. Jeg lå lenge i armene hans, og vi lå med bryst og maver mot hverandre. Etter ... alltid med ansiktene mot hverandre, på samme måte, jeg på ryggen. Han gjorde det vidunderlig, langsomt, rolig og grundig ... alltid på samme måten.
Han varierte aldri noe. Han var perfekt, han var som da han hamret ut den bilfelgen første gang jeg så ham: det Pierre gjorde var fullkomment.
Man kan ikke fortelle om noe som er fullkomment.»
Jens Bjørneboe: Uten en tråd.
«Sex kommer til oss på forskjellig vis og forandrer oss på forskjellig vis og til slutt står arten av våre erfaringer skrevet i ansiktene våre og i bevegelsene våre, særlig gangen. Det synes på ham at han har gjort det mye, at han elsker å gjøre det, at han vet hvordan det skal gjøres.»
« - Hva er det du gjør med meg, Truls Olsen?
Hun spør, hun svarer: Kjøper en reise til et sted han ikke vil besøke, og kjører fra Skien for å være sammen med henne. Kjøper det han vet at hun liker å spise og bærer henne over elven og fyrer opp bål i skogen for at hun ikke skal fryse og skjenker i glasset hennes. Lar henne få den siste slurken, den siste biten og går inn i dusjen når hun dusjer og vasker henne på ryggen. Lar henne sove i sengen sin og sprer bena hennes og gjøre henne gal, det vet han. Hvisker ord i ørene hennes og kommer og kommer. Gjør at det hun vil han skal gjøre, og da er han hennes mann, fullstendig. Det er det du gjør med meg, og mer.»
Vigdis Hjorth: Hjulskift.
Pierre er mekaniker og smed.
Fransken hans er nokså vanskelig å forstå. Med en gang jeg så ham, gikk det en elektrisk strøm gjennom meg. Jeg så på at han arbeidet. Men jeg så på at han hamret ut en bilfelg, kald ... og bare med en skrustikke og en langskaftet hammer, på øyemål, nøyaktig som om han skulle ha brukt de fineste instrumenter. Det var mens jeg så på hendene hans, tynne og sterke, og så presise i alt de gjorde, -- da var det jeg forsto hva kunst er, og hva som skal til for å male et godt bilde: generasjoner og generasjoner av folk som Pierre, håndverkere som ham ...
Han så opp og smilte, og jeg spurte om han visste om et rimelig hotell i nærheten, på tross av at jeg hadde et allerede. Han gikk med meg til et lite hotell et par gater borte og akkorderte for meg. Så gikk han tilbake til verkstedet, og om kvelden spiste vi middag sammen på en billig restaurant.
Da vi var ved osten, smilte han til meg over vinglasset.
«Faire l’amour?» sa han lavt.
«Oui!» sa jeg.
Vi begynte å kysse hverandre på gaten allerede, og vi fortsatte i sengen. Jeg lå lenge i armene hans, og vi lå med bryst og maver mot hverandre. Etter ... alltid med ansiktene mot hverandre, på samme måte, jeg på ryggen. Han gjorde det vidunderlig, langsomt, rolig og grundig ... alltid på samme måten.
Han varierte aldri noe. Han var perfekt, han var som da han hamret ut den bilfelgen første gang jeg så ham: det Pierre gjorde var fullkomment.
Man kan ikke fortelle om noe som er fullkomment.»
Jens Bjørneboe: Uten en tråd.
«Sex kommer til oss på forskjellig vis og forandrer oss på forskjellig vis og til slutt står arten av våre erfaringer skrevet i ansiktene våre og i bevegelsene våre, særlig gangen. Det synes på ham at han har gjort det mye, at han elsker å gjøre det, at han vet hvordan det skal gjøres.»
« - Hva er det du gjør med meg, Truls Olsen?
Hun spør, hun svarer: Kjøper en reise til et sted han ikke vil besøke, og kjører fra Skien for å være sammen med henne. Kjøper det han vet at hun liker å spise og bærer henne over elven og fyrer opp bål i skogen for at hun ikke skal fryse og skjenker i glasset hennes. Lar henne få den siste slurken, den siste biten og går inn i dusjen når hun dusjer og vasker henne på ryggen. Lar henne sove i sengen sin og sprer bena hennes og gjøre henne gal, det vet han. Hvisker ord i ørene hennes og kommer og kommer. Gjør at det hun vil han skal gjøre, og da er han hennes mann, fullstendig. Det er det du gjør med meg, og mer.»
Vigdis Hjorth: Hjulskift.
(Truls Olsen er som kjent bilselger)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar