I krabbegang.

Av bøkene jeg hadde med meg, har jeg stanset opp ved Günter Grass’ I krabbegang, nylig kjøpt i en brukthandel i Sandefjord for 40 kroner. Jeg har ikke lest annet av Günter Grass tidligere enn Blikktrommen, må jeg innrømme, men han hører til de forfatterne jeg stadig har planer om å lese mer av, en av dem som hele tiden befinner seg i min litterære bevissthet, men ikke nettopp i sentrum av den. Men nå - tilfeldighetenes spill, eller tingenes skjulte sammenheng? Boken falt meg som sagt nylig i hendene i en brukthandel; jeg valgte den som en av få bøker å ta med meg på ferie; de tyske bunkerne som ligger slengt på stranden her, er en konstant påminnelse om den historiske epoken (annen verdenskrig) som boken handler om; og alle de ilandskylte krabbene på stranden jeg går på, gir meg stadig assosiasjoner til bokens tittel, I krabbegang.

Jeg interesserer meg for Tyskland, jeg interesserer meg for annen verdenskrig. Jeg interesserer meg spesielt for Tyskland under annen verdenskrig, eller rettere sagt hele Det tredje rikes historie, fra Hitlers maktovertagelse i 1933 til dets fall i 1945.

Et utdrag fra baksideteksten:
«Helt mot slutten av krigen, 30. januar 1945, ble det tyske skipet ’Wilhelm Gustloff’ med over 10 000 passasjerer torpedert og senket i Østersjøen. Mer enn 9000 mennesker druknet, for det meste kvinner og barn.
’Wilhelm Gustloff’ var et tidligere cruiseskip, et av nazistenes paradeskip, som blant annet var brukt av nazivennlige tyskere på ferieturer i de norske fjordene. Skipet var oppkalt etter en ledende nazist med samme navn, som ble myrdet i 1936.
Den tyske journalisten Paul Pokriefke tar på seg oppdraget å skrive om forliset, selv om han egentlig er lei av denne historien som er altfor nært knyttet til hans eget liv. Moren hans, den fargerike Tulla, var en av de overlevende, og han ble født samme natt.»

Først irriterte jeg meg litt over det jeg oppfattet som Grass’ pludrete og litt springende fortellerstil, men det var bare å omstille seg til den, så gikk det fint. Grass lar historien Pokriefke forteller, utvikle seg langsomt. Foruten jeg-personen (journalisten) og hans mor, er det tre personer som spiller hovedrollene: den sovjetiske ubåtkapteinen Aleksandr Marinesko, som skal komme til å senke skipet ’Wilhelm Gustloff’; Wilhelm Gustloff, ’landsgruppeleder’ for nazistene i Sveits, som skal komme til å gi navn til skipet ’Wilhelm Gustloff’; og jøden David Frankfurter, som skal komme til å myrde Wilhelm Gustloff. Nazistene gjorde mye ut av sine martyrer, og Gustloff ble en av dem. Å oppkalle dette enorme skipet etter ham, sto ikke i forhold til hans reelle betydning i den nazistiske bevegelse.
Jeg er ikke kommet så langt i boken ennå, men jeg har vent meg til Grass’ stil, og spenningen er allerede etablert, enda jeg vet hva som skal skje. Underveis mye interessant tysk historie, fra datid til nåtid, og mellomperioden med det delte Tyskland.
Boken har fanget meg, hver side bringer historien fremover mot den katastrofen som skal komme, og hver side trenger dypere inn i Tysklands nære historie.

Det finnes selvfølgelig rikelig med nettressurser om både forfatter og verk. En norsk Wikipedia-artikkel om Grass finner du HER , og en tilsvarende om «Wilhelm Gustloff» HER .