Noe av det gode ved å komme hjem etter ferie, er at det ligger så mye post og venter. Tenk om man kunne få så mye post hver dag! I haugen var forrige ukes Klassekampen (15. september), med blant annet Torgrim Eggens anmeldelse av Alice B. Toklas’ kokebok. Jeg har ikke lest selve anmeldelsen ennå, men billedtittelen under illustrasjonen, et gammelt svart-hvitt-foto av Alice B. Toklas og Gertrude Stein, lyder: «Det er så kransarteriene tigger om nåde når man leser Alice B. Toklas kokebok. Her vandrer hun gatelangs med livsledsagersken Gertrude Stein, trolig på jakt etter smør.»
Denne billedtekst aktualiserer noe jeg har ant lenge, helt siden jeg uttrykte meg sterkt negativt om Eggens bok Hermanas, etter å ha lest ett avsnitt -- jeg blir nødt til å lese en bok av denne forfatteren. Jeg er bare nødt. En sånn billedtekst tyder jo rett og slett på at fyren kan skrive. Jeg er bare nødt til å lese en bok av ham. Så vidt jeg vet har jeg ingen av bøkene hans, men jeg får ta en sjekk i hylla for sikkerhets skyld. Hvis ikke setter jeg ham på lista neste gang jeg skal til Oslo Nye Antikvariat.
5 kommentarer:
Personlig synes jeg han skriver veldig ulike bøker. Jeg vet nesten ikke hvem jeg ville anbefalt en gang om noen spurte meg hvilken Torgrim Eggen-bok man skulle lest, om man bare skulle lest én.
Det skal virkelig bli spennende å følge med på hvilken du velger og hva du synes! :-)
Jeg har bare lest Trynefaktoren av Eggen, og ble ikke betatt. Men synes likevel det er stas å lese innlegg og ytringer på Forfatterbloggen og andre steder.
kogebogen er ihvertfald rigtig god. Maden er gennemsyret af fransk tradition.
Jeg holder med deg i at du *må* lese en Eggen-bok, for mannen kan virkelig skrive. Joda, han er arrogant, men han kan skrive.
Hvis jeg får lov til å anbefale, ville jeg trukket frem Hilal, som jeg liker veldig godt.
Les «Pynt»!
Legg inn en kommentar