Lesestoff ved havet.

Om jeg (for en gangs skyld) ikke har med meg jobb på ferie, har jeg selvfølgelig med meg bøker. Foreløpig har jeg riktignok ikke fått tid til å lese annet enn aviser, men det er fordi jeg befinner meg i et land hvor søndagsavisene fortjener navnet.
Av bøker har jeg med:

Trude Marstein: Gjøre godt.
Günter Grass: I krabbegang.
Toralf Bølgen: Bølgens vin.
A.S. Byatt: Besettelse.

Trude Marsteins bok har jeg holdt på med en stund, teksten er såpass «tett» at jeg klarer ikke å sluke den. Men jeg er stadig like imponert over hvor mye hun klarer å stappe inn i denne boken, hvor mange mennesker og hvor mange av livets fasetter.

Grass’ bok har jeg nettopp kjøpt og vil ta en titt på hvis jeg får tid. Den handler om passasjerskipet "Wilhelm Gustloff" som ble torpedert og senket i 1945. 9000 mennesker druknet, de fleste kvinner og barn, fem ganger så mange som "Titanic" forliste, men likevel totalt ukjent, kanskje fordi det var et tysk skip med tyske passasjerer i siste fase av annen verdenskrig. Og apropos denne krigen - jeg har nettopp kommet tilbake fra en tur på stranda, blant kolosser av tyske bunker-ruiner i alle slags vinkler, delvis begravd i sand, som digre byggeklosser som noen har slengt fra seg.

Jeg har nylig oversatt en amerikansk krim som foregår i vindyrkermiljø, og i den forbindelse har jeg brukt Bølgens vin for å finne den rette terminologien. Jeg mener å huske at det var en bok jeg glemte å avbestille i en bokklubb i sin tid, og jeg har ikke sett noe særlig på den før nå. Den viste seg imidlertid å være svært velskrevet, og jeg har flere ganger blitt sittende og bla i den av ren lyst. Det er den første vinboka jeg har vært borti som forklarer ting på en ujålete og pedagogisk god måte, samtidig som den er velskrevet og personlig. Jeg er ingen vinsnobb, men nå har jeg tenkt å lese Bølgens bok fra a til å for å lære litt mer om vin.

Besettelse dukket nylig opp på en eller annen kanonliste, og av de bøkene på denne listen som jeg ikke hadde lest, var det denne boken jeg fikk mest lyst til å lese. Da jeg fant den frem i hylla, avslørte et bokmerke at jeg har begynt å lese den før en gang, og kommet til s. 132. Det husket jeg ikke. Hvorfor sluttet jeg å lese den i sin tid? Fordi jeg ikke gadd mer? Det kan ha vært helt andre grunner, så jeg gir den en sjanse til og begynner på nytt igjen.