De dobbelt ufullendte.

I begynnelsen av måneden hadde jeg et innlegg om «de ufullendte» (du finner det HER), om Kafkas Prosessen, Joyces Ulysses, Musils Mannen uten egenskaper og Prousts På sporet av den tapte tid, verker med det fellestrekk at de på ulike vis ikke var helt og endelig avsluttet fra forfatterens hånd, og derfor stadig kommer i «korrigerte og oppdaterte» versjoner. En leser bemerket et annet fellestrekk ved disse verkene, nemlig at folk ofte begynner på dem uten å lese dem ferdig, slik at de blir dobbelt ufullendte. Jeg syntes dette poenget var så morsomt at det fortjente et eget innlegg.