Jeg er ferdig med Hilal, og jeg vender tilbake til Armand V. I går leste jeg om Armand og hans inntreden i utenrikstjenesten. Jeg har, som tidligere nevnt, begynt å få sansen for Solstad. Setningene og fortellermåten hans irriterer ikke lenger, de fengsler. Noen ganger uttrykker han seg så underfundig at jeg har et bestemt inntrykk av at Solstad må ha det morsomt når han skriver. Jeg er riktig nok fortsatt litt usikker på om det jeg oppfatter som humor i teksten hans er utilsiktet eller tilsiktet, men jeg heller mest til det siste. Jeg håper det er sånn. Og tror det vel egentlig også. Jeg tror han sitter og humrer for seg selv.
2 kommentarer:
Eg trur også humoren er tilsikta. Solstad skriv stort sett alltid med mykje humor, kanskje med unntak av dei aller tidlegaste bøkene.
Interessant å høre at dere oppfatter det sånn, for jeg har også litt vanskelig for å forestille meg at han bare er ufrivillig komisk, liksom...
Legg inn en kommentar