Si meg hva slags bil ...

Rover 75 - bilen jeg ikke har, men som jeg kanskje burde hatt?

På et Gyldendal-treff tidligere i år, eller rettere sagt da noen av oss var samlet på Stopp pressen etterpå, spurte jeg Lars Mytting (han med Hestekrefter, les mer HER), om han kunne gjette hva slags bil jeg hadde. Det var første gang vi snakket sammen, så han hadde ikke så mye å basere seg på. Det første som falt ham inn, var Rover. Etter et par feilskjær siktet han seg ganske raskt inn på riktig svar, nemlig Mercedes (C-klasse stasjonsvogn).
Her om dagen traff jeg en mann fra nabolaget i butikken, en jeg kjenner nokså overfladisk, men som jeg gjerne veksler noen ord med når jeg treffer. (Det spiller en viss rolle at han selv har en Rover 75, så han har formodentlig en forkjærlighet for engelske biler.) Han kom bort til meg og bemerket at det hadde stått en splitter ny Jaguar på gårdsplassen min en dag. Den interesserte ham tydeligvis. «Jeg hadde fint besøk,» sa jeg spøkefullt. «Men bilen min er vel ikke så verst den heller?» tilføyde jeg.
Å nei, det var ingenting i veien med Mercedesen min. Så fortalte jeg om han som skulle gjette hva slags bil jeg hadde, og som hadde gjettet på Rover.
«Ja, vet du hva,» sa min samtalepartner da, «du ville absolutt kledd en sånn bil som jeg har.» Altså to personer som uavhengig av hverandre assosierte meg med det engelske bilmerket Rover. Hvilken konklusjon skal jeg trekke av dette? Gir jeg et veldig konservativt inntrykk? Sånn sett kan det vel være like konservativt å kjøre Mercedes (jeg kunne ikke drømme om å kjøpe BMW eller Audi, som er vulgære og aggressive i mine øyne ). Og riktignok er jeg sånn passe anglofil, som nordmenn flest, men min kulturelle orientering går vel så mye i retning av det tyske.

Dette innlegget er inspirert av DETTE innlegget hos Cassandra Mortmain.