25. november 2007

Helgens filmer





I går så jeg Orlando, basert på Virginia Woolfs roman. Filmen lånte jeg på biblioteket. Jeg likte det jeg så, så nå skal jeg låne boka også.

I kveld har jeg tenkt å se Den fabelaktige Amelie fra Montmartre. Jeg så den for noen år siden, men sovnet. Det var ikke filmens skyld, og jeg har stadig tenkt at jeg skal få sett den igjen.

7 kommentarer:

Spectatia sa...

Å, jeg lurer nå på om det ikke var litt filmens skyld, for jeg sovnet også til den. ;-)

Sif sa...

Fantastiske filmer begge to! Da jeg tilfeldigvis kom over 'Orlando' en søndags ettermiddag på svensk tv for mange år siden visste jeg ikke at den var basert på en roman av Virginia Woolf.. kanskje det er den romanen som endelig kan åpne Virginia for meg..

Jørn Roeim sa...

spectatia: Jeg er tilbøyelig til å gi deg rett. Denne gangen holdt jeg riktig nok bare på å sovne, men jeg kan ikke si at den ga meg så mye. Oppskrytt, etter min mening.

sif: Jeg tenker det samme som deg, at dette kanskje er romanen som kan åpne VW for meg. Jeg har liksom aldri fått taket på henne, for så vidt ikke prøvd seriøst heller, men filmen ga meg lyst.

Anonym sa...

Gled deg til Amelie, skulle jeg si, men ser nå at du synes den er oppskrytt! Jeg vil på det sterkeste påstå at det ikke er en søvnfremkallende film, men at det må ha noe med seerens dagsform å gjøre :-)

Sesselja sa...

Det er så flott med bibliotek! Vi lånte TV-serien "Empire Falls" på biblioteket i helga. Hadde aldri hørt om den før, men så at en av mine favorittskuespillere, Philip Seymour Hoffman, var med, og da var jeg solgt. Den begynte lovende, og var stedvis god, men sviktet i siste del.

For øvrig er jeg en av dem som elsker Amelie.

Aina sa...

Eg elskar både Amelie og Virginia Woolf! "Til fyret" er ein av mine yndlingsbøker.

Jørn Roeim sa...

Altså - jeg er bare nødt til å gi opp Amelie nå. Første gang sovnet jeg, nå andre gang sovnet jeg nesten. Og det har ikke bare med dagsformen å gjøre. Det er noe med denne filmen jeg bare ikke kjøper. Den er altfor uttværet, humoren fungerer ikke for meg, og hovedpersonen er direkte usensuell. Det er jo ikke noen nerve her. Et typisk tilfelle, tror jeg, av at man bare må konkludere med at folk er forskjellige.