Døren

«Så lenge vi har bøker, kommer vi ikke til å henge oss,» skal franske Marie de Rabutin-Chantal, Marquise de Sévigné (1626--96) ha sagt, kjent for sine spirituelle brev til datteren. Jeg vet ikke hvorfor hun eventuelt skulle ha hengt seg hvis ikke hun hadde bøker - poenget er at hun tydeligvis ser lyst på livet så lenge hun har bøker. «Så mange bøker, så liten tid,» sier sesselja i en kommentar til et av mine innlegg nylig, om den store ungarske forfatteren Magda Szabó, som jeg ikke kjente til, og som fikk meg til å gruble litt over hvor mange andre storheter i verdenslitteraturen jeg heller ikke har hørt om.

Nå vet jeg ikke om det er riktig å sette disse to utsagnene opp som motsetninger, men akkurat som to mennesker kan betrakte det samme delvis vannfylte glasset og karakterisere det som henholdsvis halvtomt og halvfullt, kan man også se det som enten trist eller gledelig at det er langt flere bøker i verden enn man kan rekke å lese i løpe av et liv. Man trenger ikke nødvendigvis tilhøre bare den ene av disse kategoriene, man kan jo i perioder se det både på den ene og den andre måten.

Selv er jeg akkurat nå litt fortvilet over at jeg får lest mindre enn jeg vil for tiden, og dermed ikke får avsluttet en del av leseprosjektene jeg holder på med. Det kan jeg delvis løse ved å bli litt flinkere til å strukturere meg på dette området, det vil si flinkere til å utnytte den tiden jeg har.
Denne situasjonen blir ikke bedre av at jeg stadig lar lesingen ta sine egne veier og gir etter for plutselige innfall. Morgenbladets artikkel om Magda Szabo (se innleggene i går og forgårs) gjorde meg så nysgjerrig på hennes roman Døren at jeg gikk på biblioteket og lånte den i går, og følgelig er jeg nå i gang med å lese enda en bok. Den minner forresten en del om Canettis Forblindelsen, som jeg også er i gang med (og som jeg må innrømme at jeg strever litt med). Både i stil, men ikke minst tematisk, i og med at en av hovedpersonene er en meget spesiell hushjelp. Kan Szabo være påvirket av Canetti? Eller er det en særegen østeuropeisk tematikk dette, å skrive om hushjelper?

Baksideteksten til Døren lyder slik: «Døren er et fascinerende og uforglemmelig portrett av to kvinner. Vi møter historiens forteller, en forfatter, og den eldre hushjelpen Emmerenc, som har jobbet for henne i nærmere tjue år. Den ene lever nesten bare gjennom ordene, den andre kan knapt nok lese. Tjenestekvinen representerer både ydmykhet og offervilje, forfatteren en slags intellektuell arroganse. Men de knyttes nærmere sammen enn noen av dem kunne ane. For Emmerenc gir alt, enten det dreier seg om å redde en jøde, en tysker, en tyv eller en hjemløs katt. Hun tviler aldri et sekund. Heller ikke når det gjelder en tjeneste hun kan gjøre sine nærmeste. Men det er én ting hun ikke deler. Hun slipper aldri noen innenfor døren til sitt hjem.» Derav bokens tittel, med andre ord.

Den rev meg med, denne boken, så nå får jeg komme meg gjennom den og Beckström-boka i første omgang.