8. november 2007

Jeg gir meg ikke.






Et sandtak er et herlig sted. Og billig. To murerstamper med håndplukkede kulestein, tyve kroner.


Så lenge det ikke er frost i bakken, fortsetter jeg å jobbe i hagen. Alt løv er nå kommer ned, det vil si at løvfjerning ikke lenger føles som et sisyfosarbeid. Jeg fjerner ikke alt heller - det som ligger på plenen slår jeg med gressklipperen så det blir næring for gresset. Nå heter det seg riktig nok at man ikke skal slå gresset så sent som dette fordi det skal ha litt lengde om vinteren, men det er bare enda en av disse utallige "do and dont's" som såkalte hageeksperter tuter oss ørene full med. Det spiller absolutt ingen rolle om plenen er kort eller lang om høsten; den blir like fin neste år uansett.




Kulesteinene legges.



Men først og fremst er høst og vår en tid for steinlegging og tilhørende anleggsarbeid. Det er mulig jeg ikke hadde sandkasse som barn, men jeg har det i hvert fall nå! Den japanske hagen blir - i en viss forstand - aldri ferdig. Det er heller ikke meningen. Hvis noe ikke funker, må det gjøres om på. Jeg har også en del planer for "tilførselseveiene" til den japanske hagen.

3 kommentarer:

Sesselja sa...

Du er flink. Her i huset blir vi så slitne av å planlegge hva vi skal gjøre med hagen, at vi må ta oss en kaffepause ut dagen hver gang vi har snakket om alt arbeidet vi bør gjøre. Vi har ikke en gang kommet så langt som å kjøpe oss gressklipper..

Jørn Roeim sa...

sesselja: På den måten fører hagen i hvert fall til noen forhåpentligvis hyggelige kaffepauser ... Jeg er en litt "anarkistisk" hagedyrker, som du kanskje skjønner. Allerede dette å anlegge en japansk hage er jo ganske spesielt. Grunntanken er at det er min hage, og at den først og fremst skal fungere for meg. Jeg bryr meg ikke om tradisjonelle forestillinger og andres forventninger. Hagen skal være et overskuddsprosjekt, og arbeidet lystbetont. Det jeg ikke får gjort i år, kan jeg gjøre til neste år eller året etter der igjen. Får jeg ikke høstet solbærene et år, kommer det nye neste år. Når det er sagt, må jeg også si at hagen gir meg enormt mye igjen for hver arbeidstime jeg nedlegger. Men det må være lysten som driver verket, og det er lov å ikke ha lyst.

Sif sa...

Alle disse do's and dont's er vel også et resultat av at en modig sjel har prøvd seg frem, så jeg synes nå man skal få gjøre som man vil, jeg!

Du og den hagen din minner meg om min bestefar. Hver ledige time var han ute og raket, luket, klippet, stelte og pludret med alt som vokste i hagen hans. Så var det jammen den flotteste hagen i gata også :) *mimre*