Marta Norheim gjengir i Røff guide til samtidslitteraturen et utdrag av en analyse Trude Marstein hadde av Anne Oterholms tilfeldigvis begjær (2001) og Etter kaffen (2002) i Vinduet på nettet 19. august 2004. Det virker som om Marstein har skrevet dette som et innlegg i en debatt om Oterholms bøker, men jeg synes det kan ha generell interesse også, og kanskje et lite apropos til innlegget under, om De beste blant oss. (Noen som har lest noe av Oterholm, forresten?)
«Anmelderne blander triviallitteratur med det trivielle, det er en stor misforståelse. Handlingen i Oterholms romaner er triviell, men handlingen i triviallitteratur er sjelden triviell. Triviallitteraturen er triviell i litterær forstand, men handlingen er som oftest romantisk, dramatisk, utroverdig, fjern fra virkeligheten. I triviallitteratur er det formen, framstillingen, som er triviell. Formen er aldri triviell i Oterholms romaner. [...]
På hvilken måte skulle Oterholms romaner likne kioskromanen; ved at de handler om begjær og en viss tilfredsstillelse av begjær? Bøkene er jo frie for rene klisjeer og sjablonger. De tegner heller ikke opp entydig vakre og entydig sørgelige og entydig uhyggelige tablåer, slik det er typisk for kioskromanen. Det romantiske avromantiseres, det dramatiske fader ut, og fremstillingen av hver tanke, handling, replikk er fullkomment troverdig knyttet til virkeligheten, den virkelige virkeligheten. Og man vet aldri helt hvilken situasjon eller stemning man har foran seg. Det er det sjelden tvil om i litterært svake romaner.»
6 kommentarer:
Nei, tehmemelck! Jeg har ingen kommentar til unge, norske forfatterinner. Men hva med en litterær qviz i disse førjulstider! Det er vel harmløs moro? Ihvertfall er det populært på forfatterbloggen. Dessuten vil du få testet dannelsesnivået hos dine lesere...
Der er da mye mer fornuftig å ta seg til enn å lese Helene Uri.
OK - hun er flink med å få seg mediaomtale, men that's it!
Dropp henne - gi oss mer tips om litteratur verd å lese!
Kari
Har visst lagt inn kommentaren min på feil innlegg.
Den skulle vært under "Nå leser også jeg Helene Uri", så jeg prøver meg igjen der.
Beklager rot i systemet ditt.
Kari
cox: God idé det med quiz. Jeg skal tenke å saken. Alt tar tid.
Jeg har ikke lest Anne Oterholm, men jeg har lest Trude Marstein, og jeg syns det virker som hennes forsvar av Oterholm egentlig er et forsvar for seg selv. Det samme kunne vært sagt om hennes temavalg og skrivemåte. Et språk strippet for billedbruk - til nød en sammenligning her og der. Jeg forstår at dette nøkterne språket er tilsiktet, men det sier meg ingenting, og det gir meg ingen stor leseopplevelse. Vanligvis har jeg sansen for "less is more", men her syns jeg bare det blir "less" - ikke "more", som for eksempel hos Askildsen.
babette: Jeg har bare lest Marsteins "Gjøre godt", og den synes jeg var imponerende. Jeg har generelt stor sans for minimalistiske uttrykk, og for meg fungerte altså Marsteins tekst veldig bra, så jeg har opplevd henne annerledes enn deg. Men takk for at du nevner Askildsen. Det minner meg på at jeg faktisk aldri har lest ham.
Legg inn en kommentar