Morgenbladet melder i dag at Vigdis Hjorth er i ferd med å gå fra å ha blitt oppfattet som en erotisk-patetisk forfatter til en kvalitetsforfatter. Det er en av avisens frilansmedarbeidere, Lena Lindgren, som sier dette i en kommentar i forbindelse med radiodokumentaren Hva er det med Vigdis Hjorth som sendes i NRK P2 denne helgen. Erotisk-patetisk? Er ikke det en litt ... patetisk betegnelse - som kanskje sier mer om Lena Lindgren enn om Vigdis Hjorth? Bare en strøtanke ... Det kan jo dessuten hende at Lindgren har hentet denne betegnelsen fra NRK-programmet, og at den ikke er hennes egen. Lindgren skriver (eller kanskje refererer): «Vigdis Hjorth har skrevet 20 bøker. Nå skjer det at hun går fra å ha blitt oppfattet som en erotisk-patetisk forfatter til en kvalitetsforfatter. Kanskje fordi hun skriver bedre bøker. Men kanskje har det også noe med oss å gjøre.»
Tja, ikke vet jeg. Innlegget i Morgenbladet handler egentlig om hvordan Vigdis Hjorth (og andre) "iscenesetter" eller ikke iscenesetter seg selv i mediene.
Selv oppdaget jeg Vigdis Hjorth som forfatter først med hennes siste bok, Hjulskift. Innlegget om den finner du HER . Kanskje Vigdis Hjorth skriver bedre nå enn før, men den «åpenbaringen» som Hjulskift representerte for meg, fikk meg også til å se de tidligere bøkene jeg har lest av Vigdis Hjorth i et nytt lys. Kort sagt gikk det opp for meg at Vigdis Hjorth alltid har skrevet godt. Blant annet har hennes erotiske beskrivelser aldri slått meg som patetiske.
Jeg har seks av Hjorths titler i mine hyller, og jeg har lyst på mer. Og nå som hun har gått fra å være en erotisk-patetisk forfatter til å være en kvalitetsforfatter, kan jo enhver stå åpenlyst frem som Vigdis Hjorth-fan!
5 kommentarer:
Jeg har prøvd meg på to av Vigdis Hjorts bøker: "Død sheriff" og "Fransk åpning" og funnet ut at dette er ingenting for meg. Hun får ikke flere sjanser, før hun eventuelt blir nominert til Nobelprisen.
Bryr meg ikke om hennes skildringer av erotikk. Dama er riktignok sexy, men det er det vel ikke lov å si.
cox: Du har allerede sagt det. Og du er sikkert ikke alene om å mene det. Men det har ikke påvirket leseopplevelsen din, tydeligvis :-)
Jeg leste en gang i tiden "Drama med Hilde", og jeg likte den da, likte den og grøsset over hovedpersonen Hilde. Men jeg mener virkelig ikke at den var erotiskpatetisk? Skjønt det er vel ikke ord mitt tenårings-jeg ville kjent til.
Jeg har hatt motsatt opplevelse, faktisk. Jeg syns foerst at hun var dyktig og skrev bra og saa begynte hun aa komme med masse erotiske ting og tang, og jeg tenkte 'gjoer hun det bare for oppmerksomhetens skyld?'. For de boekene var ikke saa gode. Men altsaa: jeg har ikke lest noe henne etter at hun ble saa eksplisitt erotisk av seg. Saa det er mulig jeg uttaler meg paa tynt grunnlag. Jeg mista simpelthen lysten paa hennes boeker underveis.
alter ego: Litt paradoksalt, det der, at du mistet lysten av at hun begynte på skrive erotisk ... Jeg har ikke noen klar formening om hvor eksplisitt erotisk hun egentlig var, for jeg har ikke lest så mye av henne. Jeg har et visst inntrykk av at dette erotikk-imaget delvis er medieskapt.
Legg inn en kommentar