Når jeg er alene hjemme,
da prøver jeg å glemme
at det finnes spøkelser
og lignende besøkelser.
Da setter jeg på TV-en.
så lager jeg litt leven,
og slår på alle lamper.
Så hopper jeg og tramper,
og trekker for gardinene
og koser med kaninene.
Så spiller jeg litt på kornett
og skraper med en taburett.
Og bikkja får jeg til å bjeffe,
så den vil ingen treffe.
Så ser jeg på klokka og tenker
om jeg hører rasling i lenker.
Men hvis ingenting er å høre,
da hjelper det på humøret.
Da blir jeg ganske rolig,
og føler meg trygg i min bolig.
Jørn Roeim: «Når jeg er alene hjemme»
i Barnas aller første grøss (Gyldendal 2001) og i Det snille beinrangelet (Gyldendal 2004). Illustrasjon: Anders Kaardahl.
4 kommentarer:
Spectatia har etterlyst din oppklarende kommentar på min blogg om forskjellen translatør/oversetter.
cox: Bra du holder meg i ørene. Nå har jeg svart.
Dette diktet likte jeg! :-)
Nå tusler jeg over til Cox...
Spectatia: Hyggelig å høre.
Legg inn en kommentar