Brev fra leserne.

Dette er ingen forfatterblogg, men av og til kommer jeg likevel inn på mine egne bøker, som for eksempel i innlegget under (og dette). Alle bøkene mine er basert på tradisjonslitteratur som vitser, gåter, regler etc, som jeg former på min måte og til dels også blander med ting jeg har skrevet selv, som diktet nedenfor. Det er fra en bok for ganske små barn, pluss minus syv, som enten nettopp har begynt å lese selv eller som blir lest for.

De fleste av bøkene mine er imidlertid beregnet på barn rundt 10 år og oppover, som har den leseferdigheten og intellektuelle modenheten som kreves for å skjønne poengene og dobbeltbetydningene i vitsene. Innholdet i bøkene mine dreier seg i stor grad om lek med ord og begreper, og øker dermed den språklige og intellektuelle kompetansen hos leserne. Vitser og beslektet materiale inneholder med andre ord veldig mye mer enn det man ser med et overflatisk blikk. Denne "kompteansetilegnelsen" kommer selvsagt som et ubevisst biprodukt, men jeg syntes jo det var litt morsomt da jeg forleden dag måtte gi bort et ekstra eks av Vitsen med dyra fordi moren som hadde fått den hadde gitt den til en annen mor fordi den var så fin for "barn som holdt på å lære å lese".

Som alle forfattere får jeg av og til brev fra leserne, både vanlige brev og mailer. De fleste fra jenter. De må skyldes at mønsteret med at jenter leser mest, dannes tidlig, og/eller at jenter er flinkere til å skrive brev.

Forleden fikk jeg et veldig typisk brev, fra en svensk leser (to av bøkene mine er utkommet i Sverige):

«Hei! Jag är en tjej som heter A. och är född 1997. Jag har läst din bok som heter: Den stora gåtboken. Den är super bra. Alla mina vänner älskar den. Jag hoppas att du vill och kan svara på mitt brev. Ha det bra!!»
[navnet forkortet av meg]

Sånne tilbakemeldinger er jo hyggelige å få, selvsagt. I tillegg bekrefter de noe som jeg synes er et viktig trekk ved bøkene mine, nemlig at de skaper det som på sosiologisk kalles interaksjon, det vil si «samhandling, gjensidig påvirkning mellom minst to personer ved kommunikasjon av tanker og forventninger (språk, gester) og ved utveksling av (gjerne symbolsk) belønning og straff, ros og ris» (Caplex). Man kan selvsagt lese vitser og gåter alene, men det sier seg nesten selv at dette er tekster som gir enda større utbytte når de deles med andre.