I går begynte jeg på en ny bok - Veke 53 av Agnes Ravatn. Ifølge innbretten er Ravatn født i 1983, fra Ølen i Vindafjord og debutant. Baksideteksten opplyser at denne debutromanen er «ein original, humoristisk og sår variasjon over eit kjend tema». Og temaet, det er en middelaldrende, fraskilt mann, lektor av yrke, som innser at han er misfornøyd med de fleste valg han har tatt i livet.
Jeg har ikke kommet så langt i boka ennå, men langt nok til å registrere at Ravatn i hvert fall har talent for å skrive morsomt. Bare se på bokas tittel. Og åpningssetningen slår an tonen: «Ein gong hadde eg ambisjonar. No har eg berre ekstrem mangel på søvn, tenkte Georg Ulveset heilt tydelig då han blei vekt av klokka.»
Fordi årets første snø har kommet i løpet av natta, velger Georg å gå til skolen i stedet for å sykle som vanlig. På veien blir han påtvunget bilskyss med kollegaen Sissel og hennes mann Jacob.
-- Vil du ha skyss, Georg? sa Sissel.
-- Nei takk, det var no så fint å gå i dag.
-- Tull, hopp inni med deg! kommanderte Jacob.
«Georg hadde truleg kome seg fram raskare til skulen dersom han hadde fått lov til å gå. No sat han i staden i baksetet i Jacob Meyer sin mørkeblå Mercedes, som om han var ungen deira. Sissel var ikkje i stand til å vera ei kvinne av få ord og prata ustanseleg for å unngå stillheit.»
Georg holder til på en øy utenfor Bergen og har mest lyst til å forlate hele øya. «Alle som bur på ei øy tenker på å flytta, viss ikkje er det noko gale med dei,» sier vennen Ottar til det.
Ravatn har mange aforistiske formuleringer av denne typen, og mange vittige observasjoner. Og jeg har sans for hennes sans for det småabsurde i hverdagen. Jeg gleder meg til å lese videre.
Som et lite PS vil jeg bare tilføye at jeg igjen leser en nynorsk bok, og at jeg nå rett og slett liker å lese nynorsk. Det var Beckström-boka som fjernet min tidligere aversjon mot å lese nynorsk - selv om Austigards nynorsk er litt - hva skal man si - pussig, så opplevde jeg å komme langt ut i boka uten å reagere på at det var nynorsk jeg leste. Og nå er det helt likegyldig for meg om en bok er på bokmål eller nynorsk, ja, jeg vil faktisk si at nynorsk nå har fått en form for egenverdi i mine øyne. At jeg nå rett og slett liker å lese nynorsk. Det er Samlagets fortjeneste, som pushet på meg Beckström-boka, og som dermed har gitt meg et helt annet syn på nynorsk litteratur. Det har også medført at Samlaget nå er et interessant forlag i mine øyne - ikke lenger bare for spesielt interesserte, slik jeg tidligere har betraktet det - men også et forlag for meg.
4 kommentarer:
Sitatet om å flytte fra en øy minte meg om dette, fra Torgny Lindgrens Hummelhonung:
"Att giva sig av härifrån, det hade för hans del alltid varit detsamma som döden.
Den som giver sig av ska till sist också återkomma, och det är sannolikt det värsta, åtskilligt värre än det var att giva sig av, han som återvänder har ingenting annat med sig än missräkningar och ånger och grämelse och förkrosselse."
Ikkje for å vera frekk, men eg trur du kan ha gått glipp av mykje dersom du fram til no har vurdert bøker frå Samlaget som berre for spesielt interesserte. Kjem aldri til å forstå kvifor somme (altfor mange) her i landet har ein så enorm aversjon mot nynorsk....
spectatia: Fint sitat. Nesten så jeg blir litt nysgjerrig på Lindgren ...
anonym: Nei, det er ikke frekt. Jeg vil ikke si at jeg hører til dem som har hatt en direkte aversjon mot nynorsk, i hvert fall ikke i prinsippet, selv om jeg altså ikke likt å lese det. Men det gjør jeg altså nå, og da vil jeg heller fokusere på den berikelsen dette innebærer enn på hva jeg ev. har gått glipp av. Bøker forsvinner jo ikke. Og jeg tror jeg kan garantere at det kommer til å bli et solid innslag av nynorsk i denne bloggen.
Godt å høyre.
Mykje bra på nynorsk!
Legg inn en kommentar