" Bakhtin skriver om den polyfone romanen og Dostovjevski, og hvorfor polyfonien er et av de sterkeste kvalitetstegnene vi vet om. Har du ikke noe forhold til ordet «polyfon» utover at du forbinder det med ringetoner? La meg oppklare: Polyfoni betyr flere klanger på samme tid. Flere typer toner, flere typer melodier som klinger sammen. Polyfon litteratur er litteratur med mange likestilte, selvstendige stemmer. Som eksempel trekker Bakhtin frem Forbrytelse og straff.
I denne boken representerer alle personene ulike politiske og ideologiske syn, og istedenfor å la det ene vinne over de andre i diskusjonene, lever argumentene sitt eget liv i et broket lappeteppe der det ikke finnes én hovedstemme, én røst som overstyrer de andre. Dostovjevski personlig var en høyrevridd nasjonalist, men sosialister, ateister, anarkister, konservative, nihilister får alle sammen leve sitt eget liv i teksten hans. Han skrev anti-propaganda."
Virrvarr
1 kommentar:
Ooh! Så bra du satte pris på nerdebiten, kjære!
Jeg er så glad i Forbrytelse og Straff at jeg blir smårar i hodet. Jeg leste den på under et døgn og kom ut koffeinsjokket på andre siden og var sikker på at jeg bodde i Petersburg og nettopp hadde begått et mord.
Siden jeg kan bittelitt russisk, kunne jeg kanskje lurt noen, tror du ikke?
Legg inn en kommentar