Lesingens irrganger.

Jeg har tidligere vært inne på at lesingen av og til tar sine egne veier. Det er ikke bare jeg som bestemmer over den, den bestemmer også over meg. «Sideveiene» kan skyldes impulsivitet, assosiasjoner, tilfeldige innfall, en bok jeg finner i egne hyller, noe jeg leser om i en annen blogg, eller at en bok jeg leser, direkte eller indirekte fører til lesing av en annen. Det er litt spennende, selv om jeg av og til blir litt oppgitt.
Jeg har nå en stund lest Raskolnikov (Forbrytelse og straff) av Dostojevskij, og Hermanas av Torgrim Eggen. En god kombinasjon, viste det seg. Av en eller annen grunn sto disse bøkene godt til hverandre, kanskje fordi de var så ulike. Jeg leste Raskolnikov først på kvelden, og så gjerne Hermanas på sengen. Det var deilig å komme fra Raskolnikovs syke sinn og kummerlige losjier til Cubas sol, varme og elskende unge mennesker (men jeg vet at denne boka også snart kommer til å bli ganske jævlig).
Men så var det altså at Raskolnikov minnet så veldig om Hamsun, eller omvendt, særlig hovedpersonen og stemningen i Sult. Det kunne ikke være tilfeldig, og det er det da heller ikke, viste det seg. Men det førte for det første til at jeg også begynte å lese Sult, som jeg aldri har lest ordentlig, tror jeg, i hvert fall er det så lenge siden at jeg har glemt det. Det førte også til diverse lesemessige avstikkere til Hamsun-litteraturen, for å finne ut av Hamsuns forhold til Dostojevskij. Mer om det senere, la meg bare nå nevne noe jeg ikke visste, nemlig at den unge Hamsun hadde tre store litterære forbilder: Strindberg, Dostojevskij og Nietzsche.
Midt oppi alt dette fortalte en venninne av meg at hun nå leste Ferdydurke av Gombrowicz, en bok hun sterke anbefalte. Så jeg gikk i hylla for å finne den, jeg var sikker på at jeg hadde den, men det hadde jeg ikke, så jeg måtte låne den på biblioteket, og nå leser jeg den også.
Det blir litt mye på en gang, det gjør det. En viss prioritering må til, og den er sånn at jeg nå prioriterer Sult, for å bli ferdig med den, deretter kommer jeg til å lese ferdig Ferdydurke, som bør være relativt rask å komme igjennom, og så vender jeg tilbake til Raskolnikov og Hermanas igjen.