Nynorsk har lenge vært et tema i denne bloggen, men særlig etter at jeg ble "bloggleser" for Samlaget og for alvor fikk sansen for nynorsk. Jeg har kanskje hatt en vag forestilling om at nynorsk litteratur bare kommer ut på Samlaget, men oppdager av og til i anmeldelser at bøker også kommer på nynorsk på andre forlag. Sist i en anmeldelse i påskenummeret av Morgenbladet, av Hélène Cixous' Gull - breva frå far min. En bok jeg fikk lyst til å lese.
Helt uproblematisk er nynorsk tydeligvis ikke for ikke-nynorskforlag, som man kan se av DETTE innlegget på Flimre-bloggen. At andre norske forlag enn Samlaget utgir norskskrevet skjønnlitteratur på nynorsk, er kanskje ikke så rart, men hvorfor velger f.eks. et forlag som Gyldendal å oversette fransk litteratur til nynorsk? Er det noen forpliktelser ute og går her, akkurat som man i NRK vel må ha så og så mange prosent nynorsk, eller er det en bevisst politikk fra forlagets side, eller bare et tilfeldig valg, eller hva?
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
-
Statens kunstnerstipend er tildelt. På DENNE siden er det lenker til listene over både kunstnerstipender og garantiinntekter. Flere i det l... -
"Hvis man leser en bok som gjør jævla sterkt inntrykk, gir man jo faen i om forfatteren har skrevet flere bøker. Reisen til nattens en...
2 kommentarer:
Det at Gyldendal velger å oversette fransk litteratur til nynorsk kan kanskje henge sammen med at nordmenn som er glade i franske romaner ikke har noe imot å lese dem på nynorsk. Jeg kan tenke meg at Samlagets voldsomme suksess med romanene til Anna Gavalda kan ha noe med dette å gjøre.
Dessuten har vi i Norge en lang tradisjon for å knytte fransk litteratur opp mot nynorsk. Tenk bare på Halldis Moren Vessas' himmelske oversettelse av Racine.
Selv snakker jeg landsmål, men skriver dessverre ikke nynorsk lenger. Men jeg elsker å lese det! Det er et rikt og klangfullt språk med et langt større særpreg og ordforråd enn det bokmålsvarianten har.
Jo eldre jeg blir, desto tydeligere ser jeg at nynorsken nok burde ha vært det norske førstespråket. Norsk språk, og den generelle språkfølelsen blant nordmenn - til og med blant oslofolk - ville da vært mye sterkere enn det den er i dag.
Å, Børge, du gler eit nynorskhjarte!
Men når det er sagt, har eg også undra meg over dette med prosentar. Finst der eit meir eller mindre løynt reknestykke som prosentfordeler nynorsk- og bokmålsutgjevingar på dei store "tospråklege" forlaga?
Dette hadde vore ei sak for Frøken (Språk-)Detektiv!
Legg inn en kommentar