Hver dag en bokdag

Det er visstnok verdens bokdag i dag. Jeg har ikke noe forhold til den. For meg er hver dag en bokdag, året rundt.

Men i dagens anledning bringer Aftenposten DENNE hyllesten til romanen. Mange bokbloggere og ivrige lesere vil kjenne seg igjen i den. For når vi snakker om å lese, er det jo underforstått at det er romanen vi snakker om.

Jeg har flere ganger nylig referert til en artikkel i Klassekampen sist helg, der Tor Eystein Øverås skriver om romanen med utgangspunkt i den britiske kritikeren James Woods bok How Fiction Works. Som min egen lille hyllest til romanen gjengir jeg begynnelsen og slutten på denne artikkelen:

«Georg Johannesen sa mange dumme ting. Som for eksempel dette om at romaner ikke er noe for voksne mennesker, at romaner er noe man vokser fra. Jo, jo. Først er det morsomt, neste gang er det litt mindre morsomt, til slutt er det som å høre en sliten performanceartist atter en gang dra onelinerne fra sitt velbrukte repertoar. Georg Johannesen var selv en passe interessant romanforfatter. Det er mange romanforfattere som har bidratt mer til verdens romankunst enn Johannesen har.
[…]
How Fiction Works er en bok til oss alle: forfattere, kritikere, den alminnelige (men interesserte!) leser. Den kan lære oss å skrive bedre, ved å velge bedre, men ikke minst kan den lære oss å lese bedre, mer oppmerksomt, mistenksomt, kritisk, og ikke minst pragmatisk. All litteratur skal ikke ’forstås’ [takk for den, Øverås!] Heller skal det lille som er bra reddes fra alt som er dårlig. Likevel: Vi kan være oss å være både på parti med forfatteren og mot ham. Vi leser en roman og lærer lovene for romanuniverset forfatteren selv har etablert. Så skjønner vi at han trår feil. Vi til og med kjenner gleden ved å ta ham på fersk gjerning - var han bare lat, og trodde at han skulle slippe unna med det? Så snur det igjen: Vi forstår at selv om det vi leser fra et romanteknisk synspunkt er langt ute og sykler, så er det fantastiske setninger vi leser, tanker som åpner, observasjoner som er slående formidlet med uventede ordvalg.
Kanonisk litteratur er som kjent sjelden ’feilfri’.»