"Menneskets element er den evige umodenhet."

Akkurat nå leser jeg romanen Ferdydurke av Witold Gombrowicz, og jeg må innrømme at jeg ikke skjønner noe som helst. Jeg vet at jeg har sagt her i bloggen at jeg er mer opptatt av å oppleve litteraturen enn av å forstå den, men når jeg ikke engang vet hva jeg opplever, så blir jo det hele litt absurd. Dermed er jeg kanskje inne på noe likevel, for ifølge svenske Wikipedia regnes Gombrowicz som et av de største navnene innen absurd litteratur og teater. Dessuten er boken «a masterpiece of European modernism» ifølge DENNE artikkelen i engelske Wikipedia.

I Verdens litteraturhistorie (Bokklubben Nye Bøker) leser jeg: «En av dem som søkte å bryte vei for en avantgardisme i polsk litteratur var Stanislaw Witkiewicz [...] En av dem som kunne bygge videre på Witkiewicz’ eksperimenter var Witold Gombrowicz (1904-69). I den originale, surrealistiske og satirisk-groteske Ferdydurke (1937) opplever hovedpersonen seg selv bokstavelig talt snart som voksen, snart som skolegutt. I denne kampen mellom modenhet og umodenhet skildres menneskers streben etter identitet: lengsel mot en form, en ferdig, avsluttet voksenverden og behovet for å gjøre opprør mot disse fastlagte mønstrene.»

Ja vel, så er jeg kanskje litt klokere? Og leser videre.