15. mai 2008

Kafka om Dostojevskij







Vagant nr. 1/2008 åpenbarte seg nylig i postboksen. Jeg liker dette bladet veldig godt, og er glad jeg har abonnert på det. 160 sider om litteratur, til å gå inn i og synke ned i. Få illustrasjoner, men lett og innbydende layout som fremhever teksten og gjør den tilgjengelig.

En av artiklene er utdrag fra Kafkas Dagbøker, som kommer i sin helhet i Gyldendals klassikerserie i sommer, oversatt fra tysk av Arild Vange.

Siden jeg ganske nylig har lest Raskolnikov , festet jeg meg ved dette som Kafka sier om Dostojevskij:

«20. (desember 1914)
Max innvender mot Dostojevskij at det finnes altfor mange sinnssyke personer i bøkene hans. Fullstendig uriktig. De er ikke sinnssyke. Sykdomsbetegnelsen er ingenting annet enn en måte å karakterisere på, ja, faktisk en svært fintfølende og fruktbar måte. Man trenger for eksempel bare å si så hårdnakket som mulig om en person at han er enfoldig og fullstendig idiotisk, og han vil, hvis han har en dostojevskijsk kjerne i seg, formelig bli drevet til å yte maksimalt. Karakteriseringene hans betyr i så henseende det samme som skjellsord blant venner. Hvis en venn sier til en annen: Du er en tosk, mener han ikke virkelig at den andre er en tosk og at de har nedverdighet seg selv gjennom vennskapet, derimot skyldes det som regel, hvis det da ikke er en spøk, men også da, en uendelig blanding av hensikter. Slik sett er for eksempel faren til Karamasov-brødrene absolutt ingen narr, men snarere en svært klok mann, nesten jevnbyrdig med Ivan, riktignok er han ond, men han er i hvert fall mye klokere enn for eksempel fetteren eller nevøen, godseieren, som fortelleren har gjort uangripelig og som føler seg så høyt hevet over ham.»

2 kommentarer:

Anonym sa...

Hvor er illustrasjonen fra? Er det Clifford Harper?

Jørn Roeim sa...

sameti: Aner ikke. Noe jeg fant på nettet ved å gugle på "kafka" (images).