Litteraturen og livet

Jeg trodde jeg hadde en kategori her i bloggen som het "Livet og litteraturen" eller omvendt, men det hadde jeg visst ikke. Nå er den imidlertid opprettet. (At jeg går surr i alle kategoriene og ikke klarer å følge dem ordentlig opp, er en annen sak). Imidlertid har jeg flere ganger vært inne på forholdet mellom litteratur og liv, og mitt syn på det er at livet og litteraturen gjensidig beriker hverandre. Men trekker seg ikke nødvendigvis vekk fra livet ved å lese (selv om noen sikkert gjør det også), og man trenger slett ikke ignorere litteraturen for å leve fullt ut (hva nå det måtte være å leve fullt ut; det må hver og en ha sin egen definisjon av).

Jeg har tilbragt helgen i det lille røde huset i skogen, befriende fjernt fra alt syttendemaiståk. Denne gangen like befriende fjernt fra internett, siden jeg har sagt opp Telenor Mobilt Kontor. Forbausende nok var det rett og slett prakftullt å slippe å forholde seg til nettet. Jeg fikk jobbet og lest uforstyrret. En av bøkene jeg hadde med meg, var How Fiction Works av James Wood, som jeg tidligere har omtalt i bloggen. Og han gir uttrykk for de samme tankene, om at litteraturen og livet gjensidig beriker hverandre (egentlig nokså selvfølgelig, er det ikke?):

"Literature makes us better noticers of life; we get to practise on life itself; which in turn makes us better readers of detail in literature; which in turn makes us better readers of life. And so on and on."

Ja, skjønt jeg ville kanskje heller sagt "better participants in life" eller noe i den dur, enn "readers of life", men det går kanskje ut på ett.