Det slår meg, når jeg leser Hermanas, at den største komplimenten man kan gi en forfatter, er å lese bok nummer to av vedkommende. Og Hermanas er altså min andre bok av Torgrim Eggen, men blir garantert ikke den siste.
La oss nå se på forfatterne jeg har lest så langt i år: Fjodor Dostojevskij, Witold Gombrowicz, Knut Hamsun, Beate Grimsrud, Agnes Ravatn, Kyrre Andreassen, Heidi Marie Kriznik, Merete Lindstrøm og Aasne Linnestå. Hvem av disse kan jeg så tenke meg å lese en bok til av?
Dostojevskij, selvsagt. Først og fremst Brødrene Karamasov, som jeg har begynt på jeg vet ikke hvor mange ganger. Men etter Raskolnikov er jeg så absolutt moden for Brødrene Karamasov også. Og sikkert mer Dostojevskij etter det.
Gombrowicz? Tja. Ferdydurke var en opplevelse, men jeg tror kanskje jeg kommer til å nøye meg med den.
Hamsun? Selv om jeg aldri hadde lest Sult skikkelig, har jeg lest en god del Hamsun, så jeg vet ikke. Det er ikke så mange årene siden jeg leste Mysterier, for eksempel. Antagelig kommer jeg til å lese en klassiker som Hamsun igjen, men han står ikke høyt på prioriteringslisten akkurat nå.
Beate Grimsrud? Ja. Hun var befriende annerledes og spennende, helt sin egen. Ja, jeg fikk lyst til å lese mer av henne.
Agnes Ravatn? Ja. En spennende debut - jeg må se hvordan hun følger opp.
Kyrre Andreassen? Vet ikke. Svendsens catering var god, men miljøet og stilen ikke helt min kopp te.
Heidi Marie Kriznik? Tviler på det. Borte en vinter var glimrende skrevet og sikkert en verdig vinner av P2-lytternes romanpris, men litt for mye innadvendt, bygdefiksert norsk samtidslitteratur for min smak.
Merete Lindstrøm? Gjestene var mitt første møte med henne, men innfridde ikke forventningene. Godt skrevet, bevares, men uten dette lille ekstra som gjorde meg til en begeistret leser.
Aasne Linnestå? Så absolutt. Jeg har allerede lest to av henne, og venter spent på neste. Hun er en av mine favoritter.
De som er sikret videre lesning fra min side er altså: Dostojevskij, Grimsrud, Ravatn og Linnestå. Det skal vel godt gjøres å finne en fellesnevner her. Dostojevskij er en klassiker som tiltaler meg med sin menneskeskildring og ikke minst sin religiøse tematikk. Ravatns debutbok var ganske enkel, men med en nerve som gjorde meg nysgjerrig. Og så er hun noe så sjeldent som en morsom forfatter. Humor er sjelden vare i litteraturen.
Hos Grimsrud og Linnestå, derimot, finner jeg en fellesnevner. Jeg tror det var Graham Greene som engang sa noe sånt som at en forfatter, i tillegg til talent og alt det der, må ha en form for galskap. Det er det jeg føler at Grimsrud og Linnestå har, og det er det som gjør at de skiller seg ut i samtidslitteraturen i mine øyne. Begge har en unik stemme, men det er de jo ikke alene om. Men så har de altså denne galskapen i tillegg, noe helt særegent, en ekstra dimensjon i språket, som sprenger grenser og gir i hvert fall meg opplevelsen av å lese noe jeg ikke har lest før.
6 kommentarer:
Eg er einig: Det er eit stort kompliment. Eit endå større er det å bestemme seg for å lese alt ein forfattar har skrive, slik eg har gjort med Agatha Christie i yngre, meir fascinerte dagar, til dels med Agnar Mykle, Jane Austen, og som eg no er i ferd med å gjere med Dag Solstad og Virginia Woolf (særleg Woolf!).
Eg lurer på korleis eg kjem til å kome ut på den lista di etter at du har lese mi første bok (noko eg tek for gitt at du vil gjere, hehe). Vil du bli nyfiken på meir, eller gi det med den eine?
aina: Og jeg leste alt av Dorothy L. Sayers for en del år siden. Og du kan trygt ta det for gitt at jeg kommer til å lese boka di, og omtale den, selvsagt. Så gjenstår det å se om den gir mersmak, jeg synes uansett det er ok å fornemme at du selv tydeligvis forestiller deg flere bøker fra din hånd. En eller flere er kanskje allerede påbegynt ...
Og no er eg i ferd med å lese alt (iallfall alt om Lord Peter) av henne. Moro!
Jaudå, ein må jo satse på å gi ut fleire bøker. Ein stad må ein jo starte, dersom ein vil fortsette :)
Og når det gjeld fleire bøker har du sjølvsagt heilt rett: Eg har byrja på fleire. Men om det blir noko av nokon av dei, gjenstår å sjå!
aina: Når jeg sier alt av DLS, så mener jeg også kriminalromanene. Som du ganske riktig antyder, hadde DLS en større litterær produksjon enn som så, men da vel mest av faglitterær art. Hun var jo en betydelig intellektuell, faktisk en av de første engelske kvinner med mastergrad (språk og litteratur).
"Heidi Marie Kriznik? Tviler på det. Borte en vinter var glimrende skrevet og sikkert en verdig vinner av P2-lytternes romanpris, men litt for mye innadvendt, bygdefiksert norsk samtidslitteratur for min smak."
En ørliten korrigering her bare Tehme, om jeg får lov - Heidi Marie Kriznik vant ikke P2-lytternes romanpris - det var det Beate Grimsrud som gjorde. Ergo er din smak helt i tråd med P2-lytternes jury ved at du foretrekker Grimsrud foran Kriznik.
leselama: Takk for korreksen.
Legg inn en kommentar