I innlegget to hakk nedenfor, Den tidløse litteraturen, siterer jeg Vetle Lid Larssen som mener at vi har en tendens til å undervurdere gårsdagens litteratur til fordel for øyeblikkets. Nå er jeg ikke helt sikker på hva man mener med gårsdagens, men han nevner Ivo Andric som et eksempel. Andric var en jugoslavisk forfatter som døde i 1975 (og som fikk nobelprisen i 1961). La oss da gå ut fra at Vetle Lid Larssen sikter til forfattere som virket sånn omtrent i siste halvdel av 1900-tallet, og som nå er døde. Jeg nevnte selv Gombrowicz som et eksempel, hans Ferdydurke (faktisk fra 1930-årene) var nylig en stor leseopplevelse for meg, men mine tanker går også til forfattere som Herman Hesse, Graham Greene, Karen Blixen, Henry Miller, Heinrich Böll. Utallige andre kunne selvsagt nevnes. La oss si hele 1900-tallet for sikkerhets skyld. Store forfattere, men ikke store og gamle nok til å regnes blant dem vi kaller klassikerne. Hvem leses fortsatt? Hvem er tidløse? Det kunne være interessant å høre forslag til verdige representanter for denne kategorien og eksempler på hva du selv ev. har lest eller leser.
4 kommentarer:
Ja, det synes jeg også at vi har, en tendens til å undervurdere gårsdagens litteratur til fordel for øyeblikkets.
Noen av mine favoritter innen denne kategorien: Isaac Baschevis Singer, Herman Hesse, W. Somerset Maugham og F. Scott Fitzgerald.
Leste 'Alberte-Trilogien' av Cora Sandel like før jul, og leser for tiden 'Den Gyldne Notatbok' av Doris Lessing. Mener at begge er aktuell lesning nå.
Du nevnte Hermann Hesse; og dette var også en av de første jeg tenkte på. Han skriver om slike evige temaer som jeg tror vil ha gjenklang hos veldig mange mennesker idag.
- Graham Greene, som du nevner.
- Evelyn Waugh, som jeg leser nå.
- Daphne du Maurier kan godt leses fremdeles.
- George Orwell, også reiseskildringene hans.
- Huxley, for de som liker ham.
- Iris Murdoch.
- Albert Camus har veldig mye bra.
Legg inn en kommentar