Da Hamsun vendte hjem fra det siste Amerika-oppholdet, var han frustrert og svært kritisk til Amerika. Han ble også negativt innstilt til Storbritannia på grunn av imperialismen og ikke minst boerkrigen. Derimot fikk Hamsun tidlig et positivt forhold til Tyskland. Jørgen Haugan skriver i Solgudens fall (se også innlegget nedenfor):
«I Paris ble Hamsun presentert for den danske maleren Willy Gretor, som brakte ham i kontakt med den tyske playboyen og millionæren Albert Langen fra München. Han hadde kunstneriske ambisjoner og ville arbeide med litteratur. Albert Langen falt for Hamsun og ble en av hans største mesener. Sammen med Gretor opprettet han Albert Langen, Buch und Kunst Verlag, først og fremst for å kunne utgi Hamsuns Mysterier.
Senere ble Albert Langen gift med en datter av Bjørnstjerne Bjørnson, hvilket ytterligere forsterket den norsk-tyske kulturaksen. Albert Langen fikk det samme patriarkalske mesenforholdet til Hamsun som Frederik Hegel [dir. for danske Gyldendal] hadde hatt til blant andre Henrik Ibsen. Ikke bare oppnådde Hamsun nærmest ubegrenset kreditt hos sin tyske forlegger, hans bøker var samtidig sikret et europeisk marked. De tyske royalty-inntektene ble grunnlaget for Hamsuns økonomi. Selv etter Albert Langens død i 1909 fortsatte Hamsuns hjertelige forhold til forlaget. Som en av få nordiske forfattere oppnådde han å komme ut i Samlede verker (14 bind) på tysk i 1928.
Det er Hamsuns tyske forlag som direkte understøtter ham under skapelsen av Pan - og de bøkene som fulgte. Hamsuns europeiske berømmelse er følgelig grunnlagt i Tyskland, noe Hamsun aldri glemte.»
Neppe en fullstendig og dyptloddende forklaring på Hamsuns nazisme, men viktige momenter.
5 kommentarer:
Jeg legger merke til at du i illustrasjonen bruker Max von Sydow som Hamsun. Syns du ikke billedlikheten var helt utrolig?!
cox: Jo, og von Sydow gjør i det hele tatt en glimrende rolle som Hamsun, synes jeg.
Helt enig! Iløpet av filmen glemte jeg at Max er svensk. Ghita Nørby, derimot, syns jeg passet dårlig i rollen som Marie.
Jeg likte den filmen godt, selv om det var etpar scener jeg kunne vært foruten. At filmen begynte med en krangel mellom ektefellene var tåpelig. Og at dr. Langfeldt skulle gni seg i hendene over endelig å skulle få et geni som pasient, var vel overtydelig!
Hamsuns nazisme?
...vi kan jo synes hva vi vil om det, men at Hamsun flere ganger uttalte sin støtte til Tyskland under krigen gjør ham ikke til nazist.
Når det gjelder medlemskapet i NS, som han jo ble dømt for, nektet han selv for noen gang å ha vært medlem i noe politisk parti.
Det jeg prøver å komme frem til er at det ikke var nødvendig å være nasjonalsosialist av ideologisk overbevisning for å støtte Tyskland eller kritisere motstandsbevegelsen under krigen.
Akkurat som man ikke nødvendigvis er kristenkonservativ frihandelsfundamentalist fordi man uttrykker støtte til okkupasjonen av Afghanistan og Irak i disse dager.
Legg inn en kommentar