Da en norsklærer i middelskolen satt bak katetret og spurte de forskjellige elevene om hva de «tenkte å bli» her i livet, da kom turen til meg også, og i likhet med de andre måtte jeg svare høyt.
«Forfatter.»
Svaret overrasket ikke bare meg selv, men også de andre, som begynte å le. Det hadde de god grunn til å gjøre. Jeg var lokalt berømt for mine «ikker» i morsmålet.
Læreren spurte: «Du har ikke lyst til å bli lokomotivfører, da?»
«Jo.»
Ny latter.
Odd Eidem i Con amore. Erindringshistorier. Cappelen 1983.
4 kommentarer:
Veldig hyggelig at du leser Eidem igjen!
Hans bøker har hjulpet meg mang en gang.
cox: Jeg var også en ivrig Eidem-leser i sin tid som du kanskje skjønner siden jeg har hele ni bøker av ham.
TM: Jeg har skjønt det.
Min lesning av Eidem ligger også tilbake i tid. Men nå tar jeg bøkene hans frem fra hylla igjen, pga. Jønssons biografi om han.
Legg inn en kommentar