19. juli 2008
Ikke kødd med Oslo
Spectatia gjenga nylig dette Knausgård-sitatet:
”Jeg lurte på om jeg kanskje skulle ta meg en tur ut og gå runt i Oslos gater en times tid. Men bare tanken fylte meg med ubehag. Jeg kjedet meg heller noen timer her enn å utsette meg for det. Oslo er en frastøtende by. Den vet at alle de som kommer dit er vant til bedre, derfor er Oslo aller mest vulgær og skitten i områdene rundt sine innfartsårer, flyplassen, busstasjonen, jernbanestasjonen. ”Her får du ta til takke med det du får”, sier Oslo, ”du fortjener ikke bedre”. Man hever at Oslo er vakker på grunn av beliggenheten. Men beliggenheten er det eneste kriteriet som ikke gjelder når man skal bedømme en by. Du må se på bygningene, du må se på strukturen. For alle bygninger har en gang blitt uttenkt og planlagt. De skjuler en bevissthet. Bygningene er byens tanker om seg selv. I Oslo ser man det med én gang: her finnes det ikke omsorg. Det finnes ikke omtanke. Oslo liker ikke seg selv, det er tydelig: i Oslo er bygningene tvangstanker.”
Og jeg la igjen følgende kommentar:
"Knausgård har ikke oppdaget Oslos sjel, og det er synd for ham. Det er så kjærkomment i Norge å rakke ned på Oslo, for nordmenn er ikke et urbant folk, og skjønner egentlig ikke hva en storby er og hvordan den fungerer. Selv har jeg opplevd Oslo fra første parkett som drosjeeier, og tro meg - det er en praktfull by, døgnet og året rundt."
Det var egentlig en artikkel i Aftenposten i dag som inspirerte meg til dette innlegget; "Hvitenskap", om en bok med 150 kjennetegn på hvithet, kjennetegn som atskillige min og andre generasjoner av nordmenn bør kjenne seg igjen i. For eksempel: "Bøker spiller en nesten like viktig rolle i den hvite kulturen som organisk mat - de er essensielle for å overleve." Men det var for så vidt en digresjon, det var følgende kjennetegn på hvithet som trigget dette innlegget: "Å like arkitekturen i byer du ikke bor i." Nettopp. Den norske Ola Dunk-mentaliteten kommer blant annet tydelig til uttrykk i nedrakkingen av Oslo. Det kommer også frem i kommentarene til Spectatias innlegg: de andre skandinaviske hovedstedene er selvsagt bedre.
Knausgård er ikke alene om ikke å klare å se Oslo.
PS: Artikkelen om hvithet finner du HER. Den er meget underholdende
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
-
Statens kunstnerstipend er tildelt. På DENNE siden er det lenker til listene over både kunstnerstipender og garantiinntekter. Flere i det l...
-
Hva passer vel bedre akkurat nå enn et sommerbilde? Gustave Courbet: Les demoiselles des bords de la Seine (été), 1856, Musée du...
1 kommentar:
Jeg elsker Oslo! Jeg bruker si at de som påstår at Oslo ikke er en vakker by kan umulig ha sett seg rundt. Og nå har de jo fått pusset opp en del steder også, enda bedre! Eller bare ta deg en tur langs Akerselva, opp fra Grünerløkka til Maridalen. Kom ikke her og si at det ikke er vakkert! Om våren, når fossene virkelig bruser, da tar det i hvert fall pusten fra meg.
Nei, det blir for langt å skulle nevne alt det vakre ved den noske hovedstaden. Oslo er faktisk det eneste stedet i Norge jeg kunne tenke meg å bo. ;)
Legg inn en kommentar