Av og til tenker jeg at det å lese, det er det nærmeste vi alminnelig dødelige kommer diktatorisk makt. Bare se på bokbloggene rundt omkring - vi er ganske kyniske. Vi elsker én bok, forguder én forfatter, rynker på nesen av andre, håner og forakter atter andre. En bok som ikke faller i smak? Vekk med den. Andre bøker bare må vi ha og tråler bokhandler og eventuelt antikvariater rundt etter dem. Vi kan lese fra perm til perm, vi kan lese et stykke og så ikke gidde mer, vi kan lese et stykke og legge boka vekk for kanskje å ta den frem igjen en annen gang, vi kan lese forlengs, baklengs, stykkevis og delt, bla litt og bli vilt forelsket, eller bla litt og slenge boka fra oss for ever.
I Skrivefest sier Tove Nilsen:
«Den som tar sjansen på å dikte, aksentuerer alles frykt for å bli avvist. Du viser frem de innerste tankene, bildene og drømmene dine, du komprimerer kunnskaper og erfaringer, det leste og det levde, du bruker de beste ordene du vet om, du sliper formen og løfter fram de fineste forestillingene du har - og så sier kanskje mottakeren nei takk.»
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar