Mer om bøkene jeg lånte

Jo, det var disse bøkene jeg lånte på biblioteket forleden dag (se innlegget nedenfor).
Tove Nilsens Skrivefest har jeg hatt lyst til å se på lenge, jeg liker bøker om bøker og forfattere, ikke minst bøker hvor forfattere skriver om jobben sin og forholdet til bøker. Jeg har ikke noe forhold til Tove Nilsen, tror knapt jeg har lest noe av henne. En rask gjennombladring av Skrivefest var likevel så interessant at jeg blir nødt til å skrive et eget innlegg om Tove Nilsen.

E.C. Ciorans Sønderrevet ble jeg oppmerksom på i DETTE innlegget hos Cassandra Mortmain, og siden har den vaket i bevisstheten. Jeg har bare rukket å bla litt i den foreløpig.

Det samme gjelder Anne Holt, nemlig at jeg bare har rukket å bla litt i den. Førsteinntrykk: Myten om at Anne Holt skriver så dårlig, må være nettopp det; nemlig en myte.

Jørn Lier Horst var den egentlige grunnen til at jeg gikk på biblioteket. Jeg holder nemlig på å oversette en dansk kriminalroman, og følte behov for litt terminologi og miljøbeskrivelser. Jeg har truffet JLH så vidt hos Gyldendal, og bøkene hans har jo fått god omtale, dessuten er han selv kriminalpolitimann, så han burde vite hva han skriver om.

Litt kuriosa: Denne forfatteren er fra Larvik, hvor han så vidt jeg vet også bor og jobber. Han er gift med en dame fra min hjemby, Larviks naboby, og har tatt hennes etternavn (Horst). Hvorfor han har gjort det, vet ikke jeg, men svigerfaren, som altså også heter Horst, har vært en kjent kriminalpolitimann her i byen i mange år (nå pensjonert). Bor ikke langt fra meg, forresten.

Både John le Carré og Anne Holt lånte jeg av samme grunn som Horst, nemlig for å lese litt krim i forbindelse med min egen oversettervirksomhet.

Tilbake til Horst: Den ene av bøkene, Den eneste ene, leste jeg ut på én natt. Generelt må jeg si at jeg ikke liker krim, men en bok som man ikke legger fra seg før den er lest ut, må ha sine kvaliteter. Horst skriver selvsagt meget realistisk, må man kunne gå ut fra, siden han skriver om sitt eget yrke. Mange gode observasjoner av mennesker. Det virker på meg som om hovedpersonene i krim veldig ofte er litt halvgamle, frustrerte politimenn, men det er vel også realistisk, formodentlig. Det jeg savner med krim, og som gjør at jeg antagelig ikke liker denne sjangeren, er at jeg gjerne vil ha noe mer, la oss kalle det dybde eller et eller annet. Nå kan man jo på en måte si at krim er dyp litteratur, siden den handler om menneskesinnets mørkeste sider, men det blir ikke nødvendigvis stor litteratur av å skildre det på den måten krimforfattere gjør. For meg er krim først og fremst en slags underholdningslitteratur, og det er jo greit nok, men jeg leser ikke primært for å bli underholdt.

Nå vel, neste gang jeg treffer Horst, kan jeg i hvert fall si at jeg har lest to av bøkene hans, og jeg kommer til å ha en ting eller to jeg gjerne vil snakke med ham om. Jørn Lier Horsts blogg på Forfatterbloggen finner du HER.