Men de to låvene var jo fine ...

Denne helgen har det falt i min lodd å sitte vakt på en kunstutstilling. Jeg fusker jo litt i billedkunsten også, og hver sommer har kunstnergruppen jeg er med i, utstilling på et herværende museum der vi disponerer en stor, hvitkalket kjeller under hovedbygningen. Perfekt sval og avkjølt nå i sommervarmen. Det er ferietid, og været lokker tydeligvis folk vekk fra byen, for det var ikke mange mennesker der i går, og det kommer antagelig ikke flere i dag. Jeg har med meg PC-en og bruker tiden til å jobbe (oversette). Sommeren er alltid jobbetid for meg uansett, pga bøker som skal være ferdige til høsten.

Som vakt på en kunstutstilling kan man blant annet oppleve følgende: To damer stikker hodet inn.
-- Hva er’e for noe her ’a? sier den ene til den andre.
-- Her er’e visst sånn moderne kunst, her, svarer den andre.
Og så ut igjen.
God dag og adjø. To sekunder til kunsten.

I går fikk jeg også følgende kommentar fra en mannlig besøkende idet han la fra seg billedlisten og gikk igjen:
-- Dette var for moderne for meg, men de to låvene var jo fine.

Han kunne jo ikke vite at de to låvene var mine verk. En kompliment, siden mine to bilder var de eneste han likte på utstillingen? Jeg er ikke så sikker på det. Min første tanke var at disse motivene er jeg egentlig godt og grundig ferdig med. I tankene jobber jeg med helt andre ting enn dette.