Ryska posten (eller verdien av å være nysgjerrig)

En oversetter kan aldri vite nok om språket og kulturen han oversetter fra. En hensikt med å delta på forfatter- og oversetterkongressen WALTIC 2008 i Stockholm nylig, var selvsagt å oppholde meg i det svenske språkområdet, være omgitt av svensk. Egentlig burde jeg være mye mer i Sverige enn jeg er, i praksis blir Sverige dessverre ofte bare en transportetappe mellom Norge og Danmark, og det lærer jeg ikke så veldig mye av, bortsett fra at jeg alltid hører på svensk radio i bilen.

Men nå var jeg altså i Stockholm flere dager i strekk, og som vanlig hadde jeg øyne og ører åpne. I gatebildet la jeg merke til noen biler med en logo hvor det sto «Ryska posten». Pussig, tenkte jeg, har det russiske postverket etablert seg i Sverige? Det virket ikke sannsynlig. En dag så jeg tre sykkelbud som sto på Stureplan og snakket sammen, og de hadde trøyer med den samme logoen. «Ryska posten» var tydeligvis et budfirma. Men hvorfor navnet?

Jeg ble så nysgjerrig at jeg gikk bort til dem og spurte (jeg er generelt veldig nysgjerrig av meg). Og de tre sykkelbudene var meddelsomheten selv: Firmaet hadde egentlig bare prøvd å finne et catchy navn, og «ryska posten» er en kjent svensk barnelek som går ut på at noen liksom kommer med post - les mer HER - så da passet det jo godt for et budfirma.

Etter en hyggelig prat med de tre sykkelbudene visste jeg dermed litt mer både om svensk (barne)kultur og om dagens stockholmske bybilde.