Foredrag av Horace Engdahl i dag, sekretæren i Svenska Akademien (som deler ut nobelprisen) og kjent litterær personlighet i Sverige. Tittelen på foredraget var: ”The Nobel Prize: Dawn of a (new) canon?”
Interessant å høre om prisens skiftende skjebne i årenes løp, særlig hvordan synet på hva som er god litteratur, har endret seg. Ibsen ble for eksempel i sin tid betraktet som for negativ! Opprinnelig var det også Nobels vilje at prisen skulle gis til det beste litterære verket i foregående år, altså ikke for et forfatterskap, slik det senere er blitt.
Jeg snakket så vidt med Engdahl etterpå og fikk en hilsen i aforismesamlingen hans Meteorer, som jeg hadde tatt med meg ... ”med kollegial hälsning på tröskeln till världslitteraturen” (beklager at bildet er litt uskarpt).
Jeg har tidligere berømmet kongressen for det sterke internasjonale fokuset og fokuset på ytringsfrihet, analfabetisme etc., men jeg hørte Engdahl si til en annen at han personlig kanskje hadde ventet litt mer fokus på oversettelse som sådan, altså faglig stoff. Det er jeg enig i. Det er for lite av det.
Han sa også at når Svenska Akademien skal vurdere en forfatter på et ukjent språk, kan det godt hende at de i første omgang benytter seg av et tredjespråk. Dette med tredjespråk er mye diskutert blant oversettere, og jeg syntes det var veldig interessant å høre at SA benytter seg av dette. Tredjespråk vil si at man leser (eller oversetter fra) en oversettelse til et mer kjent språk, som engelsk, tysk eller fransk. Engdahl mener at Frankrike og Tyskland er best på oversettelse. I England og USA oversetter man for det første lite, og oversettelsene er ikke alltid gode.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar