Humor har alltid betydd mye for meg, og især engelsk humor. Det begynte allerede i barndommen, med Jerome K. Jeromes bok Tre mann i en båt, som jeg vil karakterisere som verdens morsomste bok.
De siste ukene har jeg hatt min private lille kavalkade med engelsk nostalgi. Det begynte egentlig med at jeg fant frem en en CD jeg har med George Formby, berømt engelsk music hall-artist og filmskuespiller, med ukulelen som varemerke. Du kan se ham live HER.
En av mine nostalgiske yndlingssanger er Underneath the Arches. Jeg trodde det var Formby som sang den, men det viste seg å være et radarpar som het Flanagan and Allen. Dem kan du se HER Så måtte jeg kjøpe en CD med dem også.
Amazon er jo så flinke til å anbefale ting, så jeg begynte å kikke på gamle engelske filmer og endte opp med å kjøpe en som het Ghost Train med nok en engelsk komikertopp i hovedrollen, nemlig Arthur Askey. Filmen går i veldig korte trekk ut på at en tilfeldig forsamling av mennesker må tilbringe natten i venterommet på en øde landsens jernbanestasjon. Heldigvis (eller dessverre, alt etter hvordan man ser det) er komikeren Tommy Gander (Arthur Askey) blant dem og sørger for "never a dull moment" som han sier idet han plasserer sveivegrammofonen på bordet i DENNE scenen fra filmen.
Min absolutte favoritt blant engelske komikere er for øvrig Tommy Cooper, mannen med fezen. Han kan virkelig trylle, men for Cooper er det mye viktigere at det er morsomt. I sin tid regnet som en av verdens fysisk mest morsomme entertainere. Han hadde et utseende som fremkalte latter, og et utrolig kroppsspråk. Dessuten gjør han noe som er relativt sjeldent blant komikere; han ler av seg selv. Se Tommy Cooper HER.
Monty Python hadde med andre ord en rik tradisjon å bygge på da de kom. De fleste i min generasjon har en yndlingssketsj fra Monty Pyhtons Flying Circus, og HER er min: The Four Yorkshiremen.
7 kommentarer:
De fleste i min generasjon har en yndlingssketsj fra Monty Pyhtons Flying Circus, og HER er min: The Four Yorkshiremen.
Jeg synes nå denne er ganske morsom jeg, da.
Apropos engelsk humor: Kjenner du til den britiske TV-serien Black Books? Den handler om en bedrukken ire som driver en liten bokhandel med både brukte og nye bøker. Stappfull av britisk humor! Da jeg så den lo jeg så mye at jeg fikk vondt i magen.
tehme melck: Et riktig godt innlegg du har idag!
Men duverden så vanskelig det er å dele humor med andre! Jeg kjøpte "Tre mann i en båt" pga din anbefaling. Men jeg lo ikke en eneste gang, enda jeg klasket meg selv på låret gjentatte ganger.
elin: Jeg har faktisk merket meg denne serien og har bestilt en sesong av den fra Brafilm.
cox: Du har nok rett i at humor er noe svært individuelt. Desto morsommere (bokstavelig talt) når man finner noen med samme smak som en selv!
hpl: Jeg liker din yndlingssketsj også. Så den for første gang for ikke lenge siden, og merket meg den.
Åh, nå tør jeg å si det også: Da jeg leste om mennene i båten for noen år siden, skjønte ikke jeg heller på hvilke steder man skulle le.
Sånne opplevelser gjør at jeg skulle ønske at det gikk an å forklare humor...
Jeg leste ut 'Three Men in a boat' i gaar, og jeg har ledd og fnist gjennom hele boka. Men saa er jeg da ogsaa gift med en brite ...
Legg inn en kommentar