«Å stjæle litt fra Shakespeare» har nok vært løsningen for mang en forfatter, for Shakespeare skrev jo om alt. Tove Nilsen derimot, stjæler fra Kafka:
Slik lyder som kjent åpningssetningen i Prosessen:
«En eller annen må ha ført falskt vitnesbyrd mot Josef K., for en morgen ble han arrestert uten å ha gjort noe galt.»
Og slik lyder åpningssetningen i Tove Nilsens Øyets sult:
«Noen må ha tystet på meg, for den morgenen de kom gikk de ut av bilen og rett inn i riktig oppgang.»
Det er helt bevisst gjort; hun skriver om det selv i Skrivefest: «Det følgende hadde jeg nok ikke villet innrømme hvis ikke denne romanen hadde blitt innstilt til Nordisk Råds litteraturpris, men fordi forfengeligheten min fremdeles kan kroe seg over den slags, tør jeg si at jeg åpnet med å omskrive Kafkas åpning av Prosessen for å gi et signal om at dette var noe mer enn vanlig spenning.»
Så det, så.
2 kommentarer:
Noen i Nordisk Råds litterære jury må ha ført vitnesbyrd mot Tove N., for hun vant ikke prisen.
PS. For å si noe vettugt om innlegget ditt; Jeg blir iblant oppriktig skuffet over å lese omigjen gamle helter som Bjørneboe, Borgen og Eidem. Da jeg leste dem i ungdommen, trodde jeg jo at dette hadde de funnet på sjæl.
I godt voksen alder har jeg skjønt at også de gutta hadde problemer med å være originale! Men det skal veldig mye lesing til for å gjennomskue den "stjælinga".
Legg inn en kommentar