Jeg har tidligere, i forbindelse med at jeg leste Raskolnikov og Sult, og reagerte på likhetene mellom dem, nevnt boka Solgudens Fall. Knut Hamsun - en litterær biografi av Jørgen Haugan. Den kan meget sterkt anbefales for alle som er interessert i Hamsun, og den fås nå sterkt nedsatt hos Haugenbok. Dessverre har den, meget utfortjent, kommet i skyggen av Kolloens Hamsun-biografi, men for oss som foretrekker bøker fremfor Se&Hør, er Haugans bok det opplagte valget.
Forfatteren (som er norsklektor og forsker ved universitetet i København) sier i forordet:
«Dette er en litterær biografi om Knut Hamsun. Her er ingen avsløringer av hemmelige dagbøker, klausulerte brev eller uekte barn, kort sagt ingen spektakulær biografiske nyheter. Jeg tilrettelegger et materiale som for mange er kjent på forhånd. Det nye er måten jeg gjør det på. En hver tilretteleggelse er en fortolkning; det er vilkåret for alle biografier. Den objektive sannhet om et menneske finnes ikke. I en biografi vil derfor fortelleren være like viktig som det fortalte.»
For å ta de to siste setningene i dette sitatet først, og apropos biografier generelt: Haugan sier her noe som Stephen J. Walton også er inne på i sin bok om biografisjangeren, Skaff deg eit liv! «Ein kan kort sagt gjere kva ein vil, så lenge ein syner fram biografien som biografens tekst, og ikkje som ei direkte attgiving av eit liv vi uansett berre har minimal kunnskap om.»
Jeg synes dette er noen viktige poenger, som i hvert fall kommer til å gjøre meg mer bevisst når jeg leser biografier heretter: Den objektive sannheten om et menneske finnes ikke, egentlig kan vi ikke vite stort om et annet menneske (de fleste mennesker kjenner jo knapt seg selv), og det er viktig å være klar over at en biografi først og fremst er biografens tekst; en tilrettelegging og en fortolkning.
Haugan tar for seg Hamsuns forhold til Dostojevskij, og ikke minst Sult i forhold til Raskolnikov, mye grundigere enn jeg fikk med meg da jeg lånte boka på biblioteket i sin tid. Det skal jeg komme tilbake til. Akkurat nå var hensikten bare å anbefale denne boka.
5 kommentarer:
"Den objektive sannheten om et menneske finnes ikke" Bra sagt! Det er faktisk en av grunnene til at jeg aldri har vært så begeistret for biografier. Nettopp dette at de på sett og vis hevder å "vite alt" om det mennesket de skriver om.
Det jeg faktisk likte veldig godt med denne biografien var omslaget. Veldig stilig forside på en bok!
lama: Jeg synes biografier kan være både spennende, underholdende og lærerike, men som du sikkert har forstått, har jeg stort utbytte av å lese teori om sjangeren, som f.eks. Waltons bok. Nettopp dette at den objektive sannhet om et menneske ikke finnes, eller at en biografi like mye er biografiens tekst (og tolkning) som en sann fremstilling av den biografertes liv, gjør at jeg heretter vil lese biografier mer kritisk, og kanskje med enda større utbytte, enn før.
Omslagstegningen er av Steffen Kverneland, men det så du kanskje. Er det ikke han som har dekorert en vegg på Litteraturhuset?
OK, tehmemelck!
Jeg kan godt lese ytterligere en bok om Hamsun.
Men føler at jeg kan det meste om han, - og er like klok.
Jeg leser omigjen hans bøker med ujevne mellomrom, særlig ungdomsbøkene og den merkelige På gjengrodde Stier, og blir hver gang like fascinert.
Kolloen eller Ferguson er nok neppe de siste til å skrive om Hamsun. Men vi får antagligvis ikke oppleve en norsk romanforfatter på det nivået i vår levetid.
PS. Steffen Kverneland er (i mangel av et bedre ord) en gudbenådet tegner!
Mye slit, tror jeg, bak hver tegning.
cox: Når jeg anbefaler denne boken så sterkt, er det fordi den handler om Hamsuns diktning og bare tar for seg det av hans liv som forfatteren mener er direkte relevant for forfatterskapet. Det gjør at denne boken øker leseopplevelsen, mener jeg.
Haugans Hamsun-bok går langt utenpå Kolloens. Men Kolloen selger som hakka møkk og det er vel det som gjelder i disse dager. 1. bind var rene ukebladfortellingen. Skildringen av barndommen i Ottaddalen rett og slett pinlig. Sult-tiden er full av inkonsekvenser. Journalistene hauser opp dette verket som den beste av alle Hamsun-biografier, så er da også Kolloen journalist selv - intert skryt i lauget.
Legg inn en kommentar